Norsk genressurssenter

20/07/2026

Hvem fortjener PLANTEARVEN-prisen i 2026?

Kjenner du en person, organisasjon eller prosjekt som vekker oppmerksomhet, skaper engasjement og viser relevansen av plantegenetiske ressurser?

Årets tema er beredskap, og juryen ser spesielt etter aktører som gjennom arbeid med plantegenetisk mangfold bidrar til styrket beredskap i Norge.

Nominer din kandidat før 1. august 🌱

PLANTEARVEN-prisen deles ut av Norsk genressurssenter og skal stimulere til økt oppmerksomhet og engasjement knyttet til bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i Norge.

10/07/2026

Et nasjonalt samarbeid for å bevare genetisk mangfold.

Norsk genressurssenter samarbeider med 26 institusjoner og enheter over hele landet for å ta vare på vegetativt formert plantemateriale – en viktig del av vår grønne kulturarv.

Samarbeidet omfatter tre nasjonale klonbanker, 18 klonarkiv og fem botaniske hager. Disse sørger vi for at verdifulle plantegenetiske ressurser blir bevart for framtidige generasjoner – et viktig grunnlag for matproduksjon og beredskap.

Takk til alle våre samarbeidspartnere som bidrar til dette viktige arbeidet! 🌿

08/07/2026

Hvem fortjener PLANTEARVEN-prisen i 2026?

Kjenner du en person, organisasjon eller prosjekt som vekker oppmerksomhet, skaper engasjement og viser relevansen av plantegenetiske ressurser?
Årets tema er beredskap, og juryen ser spesielt etter aktører som gjennom arbeid med plantegenetisk mangfold bidrar til styrket beredskap i Norge.

Nominer din kandidat før 1. august 🌱

PLANTEARVEN-prisen deles ut av Norsk genressurssenter og skal stimulere til økt oppmerksomhet og engasjement knyttet til bevaring og bærekraftig bruk av plantegenetiske ressurser for mat og landbruk i Norge.

24/06/2026

Er du opptatt av bevaring og bærekraftig bruk av genetisk mangfold?

Njøs frukt- og bærsenter lyser nå ut en sentral stilling som genbankkurator. Her får du en nøkkelrolle i arbeidet med å etablere og utvikle Norges nasjonale klonbank for frukt og bær – en viktig del av framtidig matberedskap, foredling og forskning.

Dette er en unik mulighet til å jobbe i skjæringspunktet mellom plantevitenskap, genressurser og digital utvikling, i et tverrfaglig miljø i sterk utvikling.

Tips gjerne aktuelle kandidater!

Me søkjer etter nye tilsette. Les meir om stillinga nedanfor. Me gler oss til å høyre frå deg!

17/06/2026

Nøkkeltall 2025 fra Norsk genressurssenter er publisert!

Rapporten inneholder tabeller, figurer og forklaringer til status for landbrukets genressurser, i hovedsak for skogtrær, planter og husdyr. Det er en omfattende rapport med mye interessant dokumentasjon for alle som på en eller annen måte er involvert i eller opptatt av bevaring av genetisk variasjon hos våre planter, husdyr og skogtrær.

Rapporten kan lastes ned her: https://doi.org/10.21350/03gg-je38

12/06/2026

Ti oksekalver er vedtatt tatt inn til semin hittil i år!

Inntak av nye oksekalver til semin er en viktig og fortløpende oppgave i bevaringsarbeidet. Det er en oppgave som lett blir glemt i det daglige og i fjor ble det bare tatt inn totalt åtte okser av de fire rasene dølafe, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. Dette er lite når målet er ca 12. I tillegg kom aldri to av fjorårets okser så langt som til produksjon, da den ene ikke ville ri og den andre hadde død sæd. Årsaken til få inntak i 2025 var i hovedsak mangel på innmeldte kandidater.

Ambisjonene for 2026 er derfor å få inn flere okser av alle disse fire rasene. Så langt har raselagene gjort en svært god jobb og det er bra!

Fjordfelaget har meldt inn fire okser, Laget for østlandsk rødkolle tre okser, Dølafelaget to okser og Laget for vestlandsk raudkolle har meldt inn en okse. Dette er fantastisk godt jobba av lagene! Nå er det bare Dølafelaget og Laget for vestlandsk raudkolle som mangler hhv en og to okser for å få fylt årets kvote på tre okser pr rase.

På nettsiden til Okseutvalget kan du lese mer om rutinene for innmelding av oksekalver. Du finner også innmeldingsskjema med alle opplysninger, blant annet bilder og stamtavler, som ligger bak hver oksekalv som er tatt inn til semin. Det er Okseutvalget som vedtar hvilke okser av disse rasene som skal inn til semin og Geno kjøper inn oksene.

Telemarkfe og sidet trønderfe og nordlandsfe har egne avlslag og bestemmer selv hvilke og hvor mange okser som skal inn til semin hvert år. Informasjon om deres seminokser finner du på disse raselagenes respektive hjemmesider.

På denne siden legger vi ut informasjonen som ligger til grunn for Genos innkjøp av seminoksene av rasene dølafe, østlandsk rødkolle, vestlandsk raudkolle og vestlandsk fjordfe.

08/06/2026

PLANTEARVEN-prisen 2026 er nå åpen for nominasjoner. Årets tema er beredskap, og juryen ser etter aktører som gjennom arbeid med plantegenetisk mangfold bidrar til en mer robust mat- og landbruksproduksjon i Norge.

16/05/2026

Av dagens pressekonferanse på ca 15 minutter, fikk «gammelrasene» hele to minutter av oppmerksomheten.

Det er tydelig at tilskudd til de bevaringsverdige storferasene har vært et av temaene som det har vært forhandlet hardt om i årets jordbruksoppgjør.

Bonde- og småbrukarlaget har omtalt resultatet for de bevaringsverdige storferasene på sin nettside og skriver:

"Nytt tilskudd til melkekyr av bevaringsverdige raser

Situasjonen for melkeproduksjon på bevaringsverdige storferaser har vært kritisk. Gjennom årets forhandlinger har jordbruket fått gjennomslag for et eget produksjonstilskudd til disse melkekyrne:

“Partene er enige om at Landbruksdirektoratet får i oppdrag å utrede, med sikte på å innføre, en egen tilskuddssats for melkekyr under tilskuddsordningen for bevaringsverdige husdyrraser. Arbeidet skal baseres på at det nye forvaltningssystemet for utmåling av husdyrtilskudd for storfe får funksjonalitet som gjør det mulig å skille mellom bevaringsverdige storfe som melkekyr og andre storfe.

I påvente av denne endringen er partene enige om å øke satsene for bevaringsverdige raser for 2027 i tråd med statens tilbud.”

- Disse rasene har overlevd i hundrevis av år. Det ville vært en skandale om de forsvant på vår vakt fordi vi ikke klarte å redde egenskapene som gjør dem aktuelle som melkekyr, sier Solberg.

Det nye tilskuddet er særlig rettet mot å styrke de 269 besetningene som i dag har melkekyr av bevaringsverdige raser – og ikke minst de 29 besetningene som utelukkende melker kyr av disse rasene. Bakgrunnen er en vedvarende og alvorlig utvikling der andelen bevaringsverdige kyr i melkeproduksjon har falt fra 55 prosent i 2014 til 23 prosent i 2024. Dekningsbidraget per ku har ligget om lag 22 500 kroner lavere enn for kyr av norsk rødt fe, og tiltakene i tidligere oppgjør har i liten grad truffet melkeprodusentene. Det nye tilskuddet er et direkte svar på denne utviklingen.

- Neste generasjon fortjener å arve ei ku som kan leve av norske ressurser, sier Solberg."