30/05/2025
KrF vil tilbake til den flaggpraksisen som gjaldt fram til 2021 – en praksis som den gang hadde bred politisk støtte. Det er ikke er ikke et angrep på mangfold og inkludering. Tvert imot: Det er et forsøk på å finne noe vi faktisk kan samles om i en tid med økende polarisering. For hva er egentlig mer inkluderende enn det norske flagget? Det vaier for demokrati, frihet og rettsstat – for samhold, meningsmangfold og likeverd.
Når utdanningsdirektør Morten Rosenkvist griper inn i den politiske debatten rundt KrFs forslag om å forbeholde offentlige skolers flaggstenger til det norske og samiske flagget, blir det tidvis vanskelig å skille mellom direktør og aktivist.
Læreplanens og opplæringslovens verdigrunnlag skal selvsagt fortsatt følges. Den samme kunnskapen om likestilling, likeverd og inkludering skal fortsatt formidles – i «samarbeid og forståing med heimen», som det heter i loven. Den jobben klarer norske lærere utmerket, selv om det er det norske flagget som henger i skolegården. Skolen skal videre «vise respekt for den enkelte sin overtyding». Nettopp derfor er det bekymringsfullt at utdanningsdirektøren viser liten respekt for andres overbevisning dersom den ikke samsvarer med hans forståelse av Pride-flagget.
KrFs forslag er ikke et angrep på mangfold. Det er et forsvar for fellesskap. KrF tar tydelig avstand fra diskriminering og hets på grunnlag av legning eller kjønnsuttrykk. Det skal være trygt å være skeiv i Norge. Det jobber vi for – både lokalt og nasjonalt.
Meningsmålinger viser at en betydelig andel av det norske folk er enig i KrFs forslag. Betyr det at alle disse menneskene er mot kjærlighet, mangfold eller skeives rettigheter? Nei, selvsagt ikke.
Når KrF foreslår at skolene bruker flaggstanga til det norske og samiske flagget, handler det ikke om å nekte noen å være den de er. Det handler om å bruke skolens offisielle symboler til det som inkluderer alle.
Finn hele svaret fra Dag-Inge Ulstein i kommentarfeltet