Bente Sjo - Norgesdemokratene

24/05/2026

Norge er i ferd med å miste kontrollen over sitt eget offentlige rom.

Bit for bit flyttes makten over ytringer, informasjon og digital kommunikasjon bort fra norske borgere og nasjonale demokratiske prosesser — og over til et samspill mellom EU-byråkrati, teknologigiganter og stadig mer politisert kontroll av “akseptable” meninger.

Gjennom EUs DSA-regelverk og nye digitale kontrollmekanismer bygges det nå systemer hvor “desinformasjon”, “skadelig innhold” og “systemisk risiko” blir brukt som begrunnelser for overvåking, filtrering og sensur av det offentlige ordskiftet.

Samtidig ser vi i Norge en farlig juridisk utvikling hvor det åpnes for preventive inngrep mot framtidige ytringer.

Dette burde skremme alle som bryr seg om ytringsfrihet — uansett politisk ståsted.

For hvem definerer egentlig hva som er “skadelig informasjon”?
Hvem avgjør hva som er “sannhet”?
Og hvem kontrollerer kontrollørene?

Historien viser at når makt samles hos byråkratier, overnasjonale institusjoner og teknologiske plattformer, er det vanlige mennesker som mister friheten først.

Norgesdemokratene har lenge advart mot at Norge gjennom EØS og stadig tettere EU-tilpasning avgir kontroll over stadig flere samfunnsområder uten reell demokratisk debatt hjemme.

Nå gjelder det ikke bare strøm, energi og økonomi.

Nå handler det også om selve ytringsrommet vårt.

Et fritt samfunn kan ikke overleve dersom borgere begynner å frykte konsekvensene av å stille spørsmål, kritisere makten eller uttrykke upopulære meninger.

Ytringsfrihet gjelder ikke bare for meninger makthaverne liker.
Den eksisterer nettopp for å beskytte ytringer som utfordrer makten.

To dager før 17. mai avsa Høyesteretts ankeutvalg en kjennelse som sier at staten kan varetektsfengsle folk for å hindre dem i å ytre seg. Vi mener rettsoppfatingen kjennelsen bygger på er feil, og reiser flere spørsmål som bør avklares – fortrinnsvis av Stortinget.

23/05/2026

Jeg må innrømme at jeg nesten måtte lese dette to ganger.

For jo mer jeg graver i EUs egne strategidokumenter, desto tydeligere blir det at datasentre aldri bare har handlet om «lagring av data» eller noen uskyldige serverhaller.

Det viser seg å være en sentral del av en mye større plan for energi, industri, digital kontroll og Europas framtidige økonomi.

Og når man først ser sammenhengene, er det vanskelig å ikke stille helt nye spørsmål om hva som faktisk skjer i Norge akkurat nå.

EU har allerede bestemt hva Norge skal bli:
Et digitalt kraftverk for Europas datasamfunn.

Mens norske politikere later som datasenterdebatten handler om lokale arbeidsplasser, TikTok eller «kattevideoer», viser EUs egne strategidokumenter noe helt annet.

I Brussel behandles datasentre, kunstig intelligens, superdatamaskiner, skylagring og massiv databehandling som strategisk kritisk infrastruktur på linje med energi, industri og forsvar.

Gjennom EUs strategi for «Advanced Computing» og den såkalte «Twin Transition» slås det fast at den grønne og digitale omstillingen skal smeltes sammen til ett gigantisk prosjekt.

Det betyr i praksis:

• enorme datasentre
• kraftlinjer med høyere kapasitet
• økt strømforbruk
• mer sentralisering av energisystemene
• tettere integrering mot EUs marked
• prioritering av digital industri i strømnettet

Dette er ikke tilfeldige enkeltsaker.
Det er en koordinert europeisk strategi.

Derfor ser vi nå:
- Statnett bygge ut 420 kV-nettet i rekordfart.
- Datasentre få prioritert nettkapasitet.
- Kommuner presses til å avgi natur og arealer.
- Norske strømressurser knyttes stadig tettere til EUs behov.

EU omtaler data som en strategisk ressurs og selve grunnlaget for Europas fremtidige konkurransekraft. Norge er gjennom EØS allerede koblet inn i denne utviklingen.

Det er derfor stadig flere reagerer når norske myndigheter fremstiller dette som om det bare handler om «lokale næringsprosjekter».

For dette handler om langt mer enn serverhaller.

Det handler om hvem som skal kontrollere strømmen, infrastrukturen, naturen og den digitale framtiden.

Kilde:
EU-kommisjonens strategi for avansert databehandling:

EU investment in high performance computing and computing technologies will enable Europe to lead the way in supercomputing in the Digital Decade.

22/05/2026

Norgesdemokratene mener Norge må prioritere kraft, natur og arealer til industri som gir høy lokal verdiskaping, stabile arbeidsplasser og nasjonal kontroll – ikke til utenlandske datasenteraktører som i stor grad er automatiserte og fjernstyrte.

Partiet ønsker:
• nasjonal kontroll over kraftpolitikken
• å begrense eksport av billig norsk kraft
• å si opp EØS-avtalen og ACER-tilknytningen
• strengere krav til samfunnsnytte før store kraftkrevende prosjekter godkjennes
• vern av matjord og norsk natur
• å prioritere eksisterende industri og norsk næringsliv før internasjonale teknologigiganter

Norgesdemokratene stiller derfor spørsmål ved om enorme datasentre med lav bemanning og svært høyt strømforbruk faktisk er riktig vei å gå for Norge og Jæren på lang sikt.

Viss ein ikkje synest at fleire hundre arbeidsplassar på datasenter er mykje, er ein blitt «fat and lazy», meiner tidlegare Lyse-sjef Eimund Nygaard, ny styreleiar i Time Energipark.

19/05/2026

NAV må virke for folket – men da må NAV også følge NAV-loven.

Marianne Solberg har helt rett i at NAV må virke for folk. Problemet er at hun unngår å snakke om elefanten i rommet: NAV følger i stadig mindre grad sin egen lov.

NAV-loven skulle sikre helhetlig oppfølging mellom statlig og kommunal del av systemet. I stedet har vi fått et produksjonsstyrt kontrollapparat der standardiserte løp, aktivitetskrav og måltall ofte overstyrer individuelle vurderinger.

NAV-loven § 14a er krystallklar. Brukeren skal få en individuell vurdering av sitt bistandsbehov. Det innebærer ikke bare arbeidsevne, men hele mennesket: helse, økonomi, sosiale forhold og livssituasjon. Likevel opplever mange syke og sårbare mennesker å bli sendt gjennom et samlebåndssystem hvor skjønn, faglighet og menneskelig forståelse er kraftig svekket.

§ 15 om individuell plan er et annet eksempel. Den kunne vært et viktig verktøy for mennesker med sammensatte og langvarige behov, men brukes altfor lite. Hvorfor? Fordi systemet ikke lenger er rigget for helhetlig arbeid — det er rigget for gjennomstrømning og statistikk.

Dette er ikke bare et ressursproblem. Det er et rettssikkerhetsproblem.

NAV-reformen skulle samle kompetanse og tjenester. Mange opplever nå det motsatte: mindre spisskompetanse, mer byråkrati og større avstand mellom system og menneske.

Kanskje tiden er inne for å stille det spørsmålet stadig flere tenker: Var det en feil å samle alt i én gigantetat? Syke mennesker hører ikke hjemme i et system som i praksis er bygget rundt kontroll, standardisering og arbeidslinje alene.

Det er ikke ofte vi ber om så store og omfattende gjennomganger av velferdsstaten. Men når vi først gjør det, bør vi mene alvor, skriver Altingets faste spaltist, FO-leder Marianne Solberg.

17/05/2026

16/05/2026

Folkeopplysning

14/05/2026

Folkeopplysning!