21/06/2026
Av: Anne Cecilie Kristensen, partileder.
Forrige helg satte Norgesdemokratene igjen remigrasjon på dagsordenen.
Et nødvendig og ærlig begrep som endelig har kommet inn i norsk politikk. Mens Europa har diskutert remigrasjon i årevis, og EU-parlamentet nylig vedtok strengere regler for å akselerere retur av dem uten lovlig opphold, er det fortsatt bare vi som tør å erkjenne virkeligheten Norge og Europa står overfor.
Remigrasjon handler ikke om hat, men om ansvar.
Det betyr en systematisk og verdig retur av irregulære migranter, kriminelle ikke borgere, og insentiver for frivillig repatriering av dem som ikke har integrert seg i det norske verdifellesskapet.
Vi vil at statsborgerskap først skal innvilges etter 20 års botid. Noe som burde være en selvfølge.
Vi respekterer andre lands suverenitet, og vi vil samarbeide som nasjonalstater, ikke underlegge oss EU.
Vår politikk blir systematisk forvrengt. Hovedstrømsmediene definerer hva vi mener uten å lese programmet eller spørre oss.
De limer på merkelapper istedenfor å føre argumenter. Det preller av på meg. Men når folk faktisk leser hva vi står for, vinner vi terreng. Kommentarfeltene vitner om det hver eneste dag.
Folk er lei av fine ord og moralsk pekefinger. De ser med egne øyne hva som skjer med velferden, tryggheten og tilliten i samfunnet.
I Sverige er det vedtatt flere viktige stramninger i innvandringspolitikken de siste årene. Det viser retningen. Også FN konvensjonen slår fast at beskyttelse er midlertidig. Når behovet opphører, skal man vende hjem.
Det er på tide å minne byråkratiet om dette.
Remigrasjon er rett og slett å ta vare på de svakeste i vårt eget samfunn først. Det er å sikre en verdig alderdom for dem som har bygget dette landet.
Tallene er krystallklare. Selv Anders Magnus har advart: fortsetter vi som i dag, kollapser velferdssamfunnet.
Dette handler ikke om mennesker som jobber, forsørger seg selv og tilpasser seg det norske samfunnet. De er velkomne og bidrar positivt. Remigrasjon retter seg mot dem som ikke vil eller kan integrere seg.
I helgen viste vi AfD en annen side av Oslo. Vi møttes på Aker Brygge og ved Nasjonalmuseet, blant annet foran det sterke bildet av haugianerne.
Haugianerbevegelsen, ledet av Hans Nielsen Hauge, var en folkebevegelse som trosset myndigheter og mobb for å gi vanlige mennesker tro, ansvar og mulighet til å bygge landet. Den la grunnlaget for økonomisk vekst, entreprenørskap og de folkelige bevegelsene som formet det moderne, demokratiske Norge.
Vi fikk god presse, men merket igjen at våre stemmer sjelden blir gjengitt riktig, eller gjengitt overhodet.
Vi valgte å ikke dra til Grønland fordi mobben som mobiliseres har et voldspotensiale som ville vært farlig, når det samtidig skulle være barnas dag på Grønland. Det dukket opp gruppe opp på Aker Brygge og forran konferanselokale med Antifa flagg, Palestina flagg, kommunist flagg og No Nations No Borders plakater.
Det er et tankegods jeg tar sterkt avstand fra.
Det bekymrer meg at Oslos ordfører, Anne Lindboe, bruker denne mobben og dens voldspotensial som politisk verktøy. En mobb som tvinger meg til å ha kontinuerlig dialog med politiet hele helgen vi var i Oslo. Flere ble pågrepet, bortvist og en gikk til fysisk angrep på en deltager på vårt arrangement.
Det er ikke vi som er trusselen mot demokratiet. Det er de som møter argumenter med trusler og heiarop istedenfor motargumenter, samtidig som du skyver hovedstadens reelle problemer under teppet: krimianalitet, boligmangel, stigende arbeidsledighet og svake skoleprestasjoner som rammer norske barn hardest.
Jeg er stolt leder av Norgesdemokratene. Et parti som vil at Norge skal ta vare på sine egne innbyggere med verdighet, rettferdighet og fremtidstro.
Den nasjonale høyre bølgen skyller over Europa.
Norge skal ikke stå på sidelinjen.
Tusen takk for all støtte dere gir. Sammen tar vi Norge tilbake.
