Holmestrand INP

02/12/2025

Slutten for Miljøpartiet De Grønne?

I et fargesprakende crescendo har Miljøpartiet De Grønne - MDG satt seg selv i en situasjon som fremstår som politisk harakiri.

La oss være tydelige: Vi har respekt for at et lite parti tør å utfordre tunge politiske institusjoner som Arbeiderpartiet og Senterpartiet. Disse etablerte partiene representerer strukturer som for lengst har stivnet, og som burde vært gjenstand for en grundig politisk gjennomgang – på linje med Høyre og Fremskrittspartiet, som lenge har dominert den offentlige samtalen uten å fornye seg vesentlig.

Liland har konfrontert disse partiene direkte. Det står det respekt av. Det krever mot og det krever integritet, og på dette området har Liland betydelige kvaliteter.

Våre politiske uenigheter med MDG er betydelige. Vi mener oljenæringen skal utvikles videre, ikke avvikles. Likevel anerkjenner vi at et politisk landskap trenger stemmer som utfordrer etablerte sannheter, selv når vi ikke deler deres konklusjoner.

MDGs problem ligger et annet sted: Partiet har bundet seg så sterkt til Arbeiderpartiet at handlingsrommet deres i realiteten er borte. For MDG fremstår FrP og Sylvi Listhaug som et verre alternativ enn den oljenæringen de ønsker å fase ut – og dermed har de ingen reell forhandlingsstyrke igjen.

Det er derfor ingen risiko for Arbeiderpartiet i å overse MDGs krav. MDG vil uansett støtte Jonas Gahr Støre når det kommer til stykket, uavhengig av hvilke politiske innrømmelser de får eller ikke får. Det betyr at MDG selv har fratatt seg sin mulighet til å påvirke.

Om kort tid vil dette bli tydelig. MDG kommer til å stille seg bak Jonas – sannsynligvis etter interne spenninger og diskusjoner. Når støvet legger seg, vil Støre være statsminister, og MDG vil stå igjen uten innflytelse i begge politiske leirer.

Jonas Gahr Støre trenger ikke å imøtekomme MDG. Han vet at partiet aldri vil søke samarbeid med de blå.

Mens politikerne på Stortinget krangler om skyldspørsmål og konkurrerer om hvem som kan bruke flest milliarder på grønne prestisjeprosjekter internasjonalt, står kommuner over hele landet i en helt annen virkelighet. De sliter med å finansiere sykehjem, barnehager og skoler. Dette er ikke et paradoks – det er en alvorlig politisk feilprioritering. Myndighetene setter globale markeringer foran mennesker som trenger tjenester her hjemme, og slik undergraves både bærekraft og fellesskap.

Det er dette de burde diskutere der inne på Løvebakken.

22/11/2025

Høyre svikter innbyggerne

Industri- og Næringspartiet i Holmestrand reagerer kraftig på at Høyre nå velger å trekke seg fra samarbeidet i kommunestyret etter å ha fått nei på å spare 10 millioner på å legge ned en skole.

Flertallet i kommunestyret mener det er avgjørende å tenke langsiktig, tenke på hvordan vi skal bygge kommunen vår slik at vi tiltrekker oss flere familier som ønsker å bosette seg her i den perlen kommunen vår er.

Vi har respekt for at Høyre mener den rette medisinen er å rive ned for å spare penger, men vi mener det er fullstendig uakseptabelt å fraskrive seg alt ansvar for kommunen vår.

Vi må klare å samarbeide selv når flertallet velger en annen løsning enn den vi selv mener er rett. Å styre en kommune, å ta ansvar, handler om mer enn å få viljen sin. Det handler om å stå sammen i vanskelige tider, det handler om å gå foran vise at man setter innbyggerne over partiet.

Holmestrand er, som mange andre kommuner, i en alvorlig økonomisk situasjon – og fra nyttår står vi uten kommunedirektør. I denne situasjonen velger Høyre å forlate styringen og slippe rattet. Det er ikke lederskap. Det er å svikte kommunen og innbyggerne.

Holmestrand trenger lederskap og samarbeid- ikke politiske markeringer. Vi trenger politikere som tar ansvar, forhandler og finner kompromisser- ikke de som forlater samarbeidet når de ikke får gjennomslag for sine synspunkter.

Industri- og Næringspartiet oppfordrer alle partier til å fortsette samtalene, fortsette samarbeidet og ikke minst – ha respekt for at i et demokrati så er det flertallet som bestemmer.

Holmestrand 22. november 2025

Espen Watne Andresen
Christoffer Olafsen
Industri- og Næringspartiet Holmestrand

23/08/2025

Vi er på brygga i Holmestrand. Kom gjerne innom for en prat 😊

22/08/2025

Dette er nivået til MDG sin "stjerne" Ingrid Sperregrense Liland.
Nei, vi er ikke sarkastiske - hun har formelt tatt seg mellomnavnet Sperregrense.

20/08/2025

La folket finansiere politikken – ikke særinteressene

Politikk skal ikke kjøpes. Den skal vinnes gjennom tillit, medlemskap og velgernes stemmer.

Det nytter lite å rope høyt om at milliardærer gir penger til partier, når LO alene pøser over 27 millioner kroner inn i Arbeiderpartiets, Rødt og SVs valgkamp – i tillegg til å kjøpe annonser, stille med stand, folk og drive valgkamp på partiets vegne.

At LO samtidig har plass i Arbeiderpartiets sentrale organer, burde vekke alvorlig bekymring. Tenk om Reitangruppen hadde gitt store bidrag til Høyre, og til gjengjeld fått plass i partiets sentralstyre – ville vi akseptert det?

Like usmakelig er det når særinteresser kaster inn titalls millioner på partier de ikke er enige med, og aldri kunne tenke seg å stemme på, kun for å redde Sylvi og Erna.

Denne økonomiske akrobatikken undergraver dynamikken i demokratiet. Det er en grunn til at Venstre og KrF stadig krymper.
Om velgere stemmer på den politikken de ønsker, vil de få den politikken de stemte på over tid. Den komiske øvelsen hvert fjerde år der enkelte må redde et døende og utdatert KrF og Venstre, for å få dem over sperregrensen er muligens et større demokratisk problem enn man liker å tro.

Tusenvis av velgere som hverken har har lyst til å stemme på KrF eller Venstre mobiliseres til å stemme på to partier de ikke er politisk enige med, dette for å redde et borgerlig parlamentarisk grunnlag.

Tiden er overmoden for at sentrum må dø, slik at sentrum kan gjennoppstå i ny drakt. Dødskrampetrekningene vi ser hvert fjerde år, der milliardærer bærer havre til to døende hester er et sykdomstegn, la oss slippe å se på lidelsen, la dem forgå i stillhet.

Noe nytt og friskt vokser alltid til og fyller vakuumet, det er nærmest en naturlov. Det som stopper fornyelsen av norsk politikk er regelverket som Dagsavisens kommentar så riktig påpeker, derfor er det på tide å lytte til INP som har løsningen for å unngå amerikanske tilstander.

Industri- og Næringspartiet er sterkt bekymret for den amerikaniseringen av norsk politikk vi nå ser. Store selskaper, NGO-er, «frivillige» organisasjoner og andre særinteresser kjøper seg politisk innflytelse. Politikken setter retning, men ressursene avgjør hvem som faktisk får gjennomslag.

For oss spiller det ingen rolle om pengene kommer fra Putin, fra utenlandske operatører, fra norske organisasjoner eller fra store norske konsern – resultatet er det samme: Politikken risikerer å bli til salgs. Det er skadelig for demokratiet, og det undergraver tilliten til systemet.

Vårt standpunkt er krystallklart: Kun velgerne – folk som står i manntallet og har stemmerett ved stortingsvalg – skal kunne finansiere politiske partier. Vi vil ha full åpenhet om alle bidrag i et offentlig register, et tak på hvor mye hver enkelt kan gi.

Sist INP sjekket, hadde hverken LO, eller aksjeselskaper stemmerett, ei mulighet til å putte en seddel i stemmeurnen.

Politikk skal ikke kjøpes – den skal vinnes gjennom tillit, medlemskap og velgernes stemmer. Og gjerne folkefinansiert, for det skaper engasjement og eierskap til sakene og partiene.

Lik og del.

13/08/2025

Folkets makt – men hvor er folket?

Det er en vakker tanke, dette med folkestyre.
At vi, vanlige mennesker, sammen bestemmer retningen for landet vårt.
At stemmen vår teller. At engasjement nytter.
At demokratiet er en åpen dør, ikke en lukket fest.

Men hvor ofte har vi – du som velger, og vi som lokalpolitikere – egentlig hatt reell innflytelse på en beslutning som virkelig gjelder livene våre?
En beslutning om hvordan helsetjenestene skal fungere, om hvor ressursene skal fordeles, om hva vi bygger – og hva vi legger ned?

Jeg får av og til høre at vi lokalpolitikere «burde gjort mer».
Men vi legger ikke ned skoler fordi vi ikke liker barn.
Vi kutter ikke i eldreomsorg fordi vi er kalde mennesker.
Vi gjør det fordi vi blir pålagt å gjennomføre en økonomisk virkelighet som er bestemt av partipolitiske kompromisser langt unna –
en virkelighet der et av verdens rikeste land angivelig ikke har råd til verken nok lærere, nok sykepleiere – eller tog som går i rute.

Det er ikke lokalpolitisk vilje – det er nasjonal politisk arkitektur.
Så spør jeg igjen: Hvor ofte har vi – du, jeg, nabolaget vårt – fått faktisk innflytelse over de beslutningene som styrer livene våre?

Vi lever ikke lenger i et folkestyre. Vi lever i et partistyre.
Og partiledelsen – de har blitt vår tids adel.
Ikke fordi de har folkets tillit, men fordi de har mestret spillet.
Et spill som ikke belønner ærlighet eller ansvarlighet,
men som krever lojalitet til partiet fremfor landet,
og som rommer både svik og rå maktkamp som en del av mekanikken.
Det handler ikke om hvem som representerer oss best –
men om hvem som kjenner gangen i korridorene.

Vi får stemme hvert fjerde år, du og jeg.
Men på hva?

På partipakker sammensatt av ideologiske slagord, polert av PR-folk og justert etter ukentlige meningsmålinger.
På programmer som formes for å vinne velgere, ikke for å holde løfter.
Det er som å velge matrett fra en meny der alle retter er endret siden sist du spiste – og ingen kelner kan garantere hva som faktisk kommer på bordet.

Det minner om anekdoten om den franske adelsmannen som så folket marsjere forbi godset sitt.
Han snudde seg mot rådgiveren og sa:
«Finn ut hvor de skal – så jeg kan lede dem.»
Slik fungerer ofte det moderne partiet. Det leder ikke – det følger. Og det følger ikke deg – det følger trender.

Men spør deg selv:
Når snakket du sist med noen som faktisk bestemmer i ditt eget parti?
Når var du sist med på å bestemme hvem som skulle sitte i partiledelsen?
Når fikk du være med å avgjøre hvem som skulle stå øverst på valglista?
Når ble du spurt hva partiet ditt skulle mene – når det virkelig gjaldt?

I praksis er partiene blitt maktens filter – og det er ikke et gjennomsiktig filter.
De kan utelukke stemmer, ignorere grasrota, skyve ut uønskede kandidater og strømlinjeforme meninger til det ugjenkjennelige.
De som stiller spørsmål, blir fort kalt illojale.
De som hever stemmen, havner bakerst på lista.

Og når vi først snakker om valg:
Det er ikke lenger en samtale mellom folket og de som vil styre.
Det er blitt en markedsføringskampanje – med tilbud som aldri kommer på lager.

Hver fjerde høst loves det gull og grønne velferdsløfter.
Flere lærere. Kortere ventetid. Bedre eldreomsorg. Billigere strøm.
Men det er løfter skrevet for bannere, ikke for budsjetter.
De skrives av PR-rådgivere, te**es mot meningsmålinger, og justeres i sanntid.
Og når virkeligheten melder seg, heter det plutselig at "situasjonen er endret."

Det vi kaller valgflesk kunne like gjerne kalles en demokratisk utvanning:
Et språk hvor ordene er store, men bindingene små.
Et system der slagordene er byttet ut – ikke med substans, men med nye slagord.
Ingen slagord, bare mer valgflesk.

Vi støtter INP fordi vi tror på politikken.
Vi mener den er tuftet på sunn fornuft, og fri for ideologiske skylapper.
Men kanskje viktigst av alt – vi tror på INP fordi INP består av arbeidsfolk, ikke yrkespolitikere.
Vi har ingen adel. Vi er arbeidere, pensjonerte arbeidere, og mennesker som av ulike grunner har havnet utenfor arbeidslivet.
INP er folk som kjenner hverdagen og vet hvor skoen trykker.

Er det ikke arbeidsfolk sin tur nå?

Bjørnar Elstad - 1. kandidat INP Vestfold
Espen Watne Andresen - Kommunestyrerepresentant INP Holmestrand
Christoffer Olafsen - Kommunestyrerepresentant INP Holmestrand
Thomas Vogt - Lokallagsleder INP Holmestrand

11/08/2025

Både AP og Høyre har publisert dette i dag...
Er det underlig at AP tror 28% betyr flertall?
Er det rart at Høyre er så stolt av å gå ned 4,2% fra forrige valg?

Er det ikke snart på tide å akseptere at keiseren er naken?

https://www.pollofpolls.no/?cmd=Kommentarer&do=vis&kommentarid=3801

11/08/2025

Hvorfor må vi legge ned skoler?
Hvorfor er eldreomsorgen underbemannet?
Er ikke Norge verdens rikeste land?
Hvor blir det av penga?

Denne dokumentaren, som er faktasjekket av Minerva, er verd å få med seg før valget.
https://youtu.be/jVneXVYkNt0?si=24XtnL5j7fxKLMo1

🚨 Nå er den her! 🚨– og du kan se den helt gratis.3693 nordmenn har allerede betalt for at du skal få se den rett i feeden – på Facebook, YouTube, TikTok, I...

09/08/2025

Er det ikke litt rart at Arbeiderpartiet selger billetter til et foredrag med Norges finansminister? Men vi lever jo i et land hvor Stortingsrepresentanter kan få penger for å sitte i styrene til selskapene de regulerer, så dette må vi vel regne med.
Nei da - Keiseren er ikke naken, han har de flotteste klær av silke...

Finansminister Jens Stoltenberg er arrangementets hovedtrekkplaster. Trond Giske forsvarer billettprisen.