Claes Nilsen Borgerpartiet

23/05/2026

Regjeringen vil ha oss til å betale mye mer for å eie våpen, låne våpen og drive skytterlag her hjemme, samtidig som Norge bruker milliarder på krig og våpenstøtte i utlandet. Det er en fullstendig vridd prioritering.
Vi sender titalls milliarder til Ukraina og andre internasjonale konflikter. Vi finansierer våpen, ammunisjon og opplæring langt borte. Men når nordmenn vil trene med våpen på norske skytebaner, jakte i egen skog eller bygge opp egen ferdighet og beredskap, da skal det bli fem ganger dyrere. Det er ikke bare urettferdig. Det er direkte selvmotsigende.
En nasjonalkonservativ politikk setter Norge først. Det betyr å styrke folkets egen evne til å forsvare seg, sine familier og sitt land. Skyting og jakt er ikke luksus. Det er del av vår historie, vår kultur og vår nasjonale robusthet. Fra gammelt av har frivillige skyttere og jegere vært en viktig reserve for forsvaret. Nå vil regjeringen gjøre terskelen høyere for akkurat de aktivitetene som bygger den reserven.
Samtidig bruker vi enorme summer på å blande oss inn i fjerne konflikter. Penger som kunne gått til å senke gebyrene, digitalisere politiets våpenbehandling eller støtte lokale skytterlag, går istedet ut av landet. Resultatet blir at vanlige folk, ungdom og distriktsbefolkningen får det tyngre å delta, mens staten fortsetter å bruke skattepengene på utenlandske kriger.
Dette er ikke å ta beredskap på alvor. Det er å svekke den hjemme for å spille en rolle ute. Vi trenger flere nordmenn som kan håndtere våpen trygt og godt, ikke færre. Vi trenger levende lokale lag og fulle skytebaner, ikke tomme baner fordi det har blitt for dyrt.
Derfor bør gebyrene holdes nede eller kuttes. Beredskap starter hjemme, ikke i Brussel eller Washington. Norge skal ruste sitt eget folk først. Ikke straffe dem mens vi finansierer andres kriger.

Gebyrene i våpenforvaltningen har ikke blitt justert på flere år. Inntekten fra gebyrene har derfor ikke dekket kostnadene politiet har hatt knyttet til våpenforvaltningen. Justis- og beredskapsdepartementet sender derfor på høring forslag til endringe...

22/05/2026

Hvorfor får vanlige norske gutter fullt navn og bilde i avisene når de begår kriminalitet, mens folk med innvandrerbakgrunn nesten alltid blir sladdet?
Se på forskjellene:
Norske eksempler:
Stig Millehaugen har fått fullt navn og bilder i årevis:

https://www.aftenposten.no/norge/i/A3PXn/dette-er-stig-millehaugen
https://www.dagbladet.no/nyheter/stig-millehaugen-pagrepet/82986398

Marius Borg Høiby har hatt massiv dekning med navn og ansikt:

https://www.aftenposten.no/norge/i/rPzAvl/se-og-hoers-redaktoer-om-dekningen-av-marius-borg-hoeiby-vi-har-kanskje-vaert-for-snille

Også helt vanlige, ukjente norske menn i draps- og overgrepssaker får ofte fullt navn og bilde.
Ikke-vestlig bakgrunn:
I skytingen på Økern ble det hovedsakelig «mann i 20-årene» uten navn eller bilde:

https://www.vg.no/nyheter/i/vrkkwV/mann-i-20-aarene-kritisk-skadet-etter-skyting-paa-oekern-ingen-paagrepet

Overgrep mot 14-åring i Haugesund-området: ofte vage beskrivelser uten identifisering:

https://radioh.no/hiv-positiv-mann-domt-til-fengsel-etter-seksuell-omgang-med-14-aring-i-haugesund/

17 mai overfalles en russ av 4-5 gutter med utenlandsk opprinnelse.
Sladdes av media og fullt hylekor når noen publiserer video uten sladd og offentliggjør navnene til gjerningsmennene:

https://www.tv2.no/nyheter/voldsvideo-spres-pa-nett-det-holder-na/18865090/

Hamse Ali fikk derimot fullt navn, bilde og stor sympatidekning som offer, noe som senere viser seg og være blank løgn.

https://www.nrk.no/vestland/tiltalt-for-falsk-forklaring--ble-grillet-om-hukommelse-alkoholinntak-og-spleis-aksjon-1.17879177

Hvorfor er det sånn?
Media er redde for å stigmatisere hele grupper, spesielt muslimske og afrikanske. Men minst like viktig: de er livredde for rasismeanklager. Redaksjonene er stort sett venstreliberale og vil ikke risikere å bli kalt rasister, islamofober eller å gi høyresiden ammunisjon. Det er mye tryggere å sladde, bruke vage beskrivelser og unngå å nevne opprinnelse.
Resultatet er at nordmenn behandles som enkeltpersoner som må tåle full eksponering, mens andre behandles som en sårbar gruppe som skal beskyttes. Dette er ikke nøytralt personvern. Det er en politikk styrt av frykt.
Vi får et falskt bilde av virkeligheten. Tilliten til media synker og den viktige samtalen om integrering og kriminalitet blir dempet.
Personvern er viktig. Men det må gjelde likt for alle. Enten sladder vi i alle saker der det ikke er nødvendig, eller så er vi ærlige uansett hvor ubehagelig det er.
Hva mener dere? Er dette rettferdig?

– Jeg fikk sjokk da jeg så bildet av meg selv på elsparkesykkel hos politiet, fortalte Hamse Ali i retten.

22/05/2026

Sykt lav straff for overgrep mot 14-åring

Dette er helt sykt.
En 31 år gammel HIV-positiv mann fra Burundi fikk bare sju måneder i fengsel etter å ha hatt s*x med en 14 år gammel jente i Haugesund. Han ga henne alkohol, og jenta sitter igjen med alvorlige psykiske plager og må ta regelmessige blodprøver i frykt for smitte.
Strafferammen er opptil seks år, og opptil 15 år ved grove tilfeller. Likevel endte det på sju måneder. Det er typisk norsk praksis. Domstolene bruker ofte lav normalstraff for én episode, selv med stor aldersforskjell, rus og HIV-frykt. De fokuserer mer på rehabilitering av gjerningspersonen enn på beskyttelse av barnet.
I Sverige ville dette vært voldtekt mot barn med minst tre år og ofte mye mer. Danmark har opptil åtte år. Storbritannia og USA gir gjerne fem til 15 år eller høyere for slike saker. Norge er blant de mildeste i hele Vesten.
Dette er ikke rettferdighet. Det er en hån mot offeret og et signal om at barns trygghet ikke er viktig nok.
Norge må våkne opp nå og slutte å dulle med slike syke mennesker.

Det er ofte man ikke utnytter strafferammene, hvorfor er det slik?

En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter å ha hatt seksuell omgang med en 14 år gammel jente i Haugesund. Retten la også vekt på at mannen er HIV-positiv, noe som ifølge dommen har påført jenta betydelig psykisk belastning og engstelse. En mann i 30-årene er dømt til fengsel etter å ...

21/05/2026

7000 sengeplasser til krigsskadde,et pinlig monument over tiår med svikt

Dette er et alvorlig signal om at Norge må forberede seg på krig på egen jord. Likevel avslører helseministerens oppdrag om 7000 sengeplasser mer om hvor svekket landet er enn om hvor godt vi er rustet.
Etter tiår med systematisk nedprioritering av forsvar og nasjonal beredskap kommer nå beskjed om at sykehus og kommuner raskt må klargjøre plass til tusenvis av sårede soldater og sivile. De som har styrt Norge de siste tiårene, både rødgrønne og borgerlige regjeringer, har prioritert velferdsvekst, internasjonal hjelp og symbolpolitikk foran nasjonal sikkerhet.
Nå høster vi konsekvensene: et helsesystem som knapt tåler en vanlig vintersesong.
Husk «pandemien». På det meste lå det rundt 300 covidpasienter innlagt samtidig på norske sykehus. Likevel oppsto full krise. Personell ble flyttet, operasjoner utsatt og systemet holdt på å kollapse. Nå snakker regjeringen om å skalere opp til 7000 sengeplasser for krigsskadde. Dette er ikke troverdig. Det er ønsketenkning. De samme folkene, den samme utstyrsparken og den samme slitte kapasiteten skal plutselig takle masseødeleggelse. Det holder ikke.
Den beste beredskapen er fortsatt å holde krigen unna med reell avskrekking. I stedet har vi sett en langvarig nedbygging av Forsvaret mens budsjettene til andre formål har eksplodert. Resultatet er hastplaner og tall på papiret som skal dekke over svikten.
Kommunene sliter allerede med økonomi, bemanningskrise og byråkrati. Når fagforbundene selv peker på dårlig kommuneøkonomi som en hindring, sier det alt. Velferdsstaten har pålagt seg så mange oppgaver at den ikke lenger makter kjerneoppgavene. Renhold, smittevern og grunnleggende drift, livsviktig i krig, blir første offer når ressursene renner ut i fredstid.
Det finnes ingen egen krigshelsestjeneste. Alt hviler på det samme utslitte personellet. Uten massiv opptrapping av bemanning, kompetanse og materiell allerede nå, forblir 7000 sengeplasser et tomt tall på papiret.
Vi trenger en brutal prioritering av nasjonale kjerneoppgaver: reell opprustning av Forsvaret og sivil beredskap, ikke flere fine ord og anslag. Vi trenger sterkere nasjonal kontroll over helsevesenet slik at det først og fremst tjener egen befolkning og landets overlevelse. Vi trenger å kutte unødvendige utgifter for å finansiere det som faktisk betyr noe. Og vi trenger nasjonal samhørighet, en befolkning som føler det er verdt å kjempe for.
7000 sengeplasser er ikke et beredskapsmål. Det er et symptom på at Norge har sovet i timen. Tiden for naivitet er over. Vi trenger en hard og realistisk kursendring som setter nasjonal sikkerhet og egen befolknings trygghet først, både i fred og i krig.

Regjeringen gir de regionale helseforetakene i oppdrag å se på oppdaterte beredskapsplaner i helse- og omsorgssektoren sammen med kommune. Planene må forsterkes for å kunne håndtere krig og krigslignende situasjoner. Det skal legges til grunn et behov ...

21/05/2026

Her ser vi en episode som skjedde 17. mai i Bergen sentrum.

Da Hamse Ali hevdet at han hadde blitt utsatt for et rasistisk motivert overfall i Nygårdsparken, skapte saken enorm oppmerksomhet. Det ble samlet inn rundt 230 000 kroner gjennom Spleis, arrangert fakkeltog, protester og vist stor støtte. Senere konkluderte politiets etterforskning med at tekniske bevis tydet på at skadene stammet fra en elsparkesykkelulykke i beruset tilstand, og ikke et overfall.

Det er derfor mange som stiller spørsmål i dag. Hvem går i fakkeltog og protesterer når andre blir utsatt for vold? Hvem samler inn penger til ofrene da?

Se videoen og gjør deg opp din egen mening. Fremstår dette som rasistisk motivert, eller er bildet mer sammensatt?

Når disse guttene hopper på hodet hans er det også naturlig å spørre hvorfor ingen rundt griper inn eller reagerer. Hvorfor blir mennesker stående og se på uten å gjøre noe?

Samtidig ser man nå i kommentarfelt rundt om på nettet at slike hendelser skaper et enormt sinne. Flere steder ser man mennesker som trekker svært ekstreme konklusjoner, og enkelte uttrykker holdninger som går i en farlig retning. Det må vi for all del unngå, både på høyre og venstre siden.

Hvis vi skal ha et samfunn som fungerer over tid, må folk føle at det er likhet for loven. Folk må oppleve at de samme reglene gjelder for alle, uansett bakgrunn. Samtidig må inkludering skje på en forsvarlig måte. Det må også være rom for å ta opp vanskelige spørsmål uten at krenkelseskortene sitter fullt så løst.

At enkelte sider nå publiserer navn på gjerningspersoner fordi de ikke stoler på at politiet gjør jobben sin, av den ene eller andre grunnen, er også et faretegn. Når tilliten til institusjonene svekkes, skaper det mer splittelse, mer spekulasjoner og mer frustrasjon.

Det er også viktig å kunne si tydelig fra om at utviklingen mange opplever nå skaper uro. Ikke fordi folk ønsker mer konflikt, men fordi de ønsker et trygt samfunn med forutsigbarhet, rettferdighet og tillit. Hvis stadig flere føler at alvorlige problemer ikke blir tatt på alvor, vil avstanden mellom folk bare vokse.

Noe må skje nå før dette bærer helt galt av sted. Ikke i form av mer sinne, mer polarisering eller at folk tar saken i egne hender, men gjennom tydelige tiltak, likhet for loven og en ærlig debatt om utfordringene vi står i. Hvis vi ikke klarer å ta tak i problemene mens det fortsatt er mulig, risikerer vi at tilliten i samfunnet brytes ned på en måte som blir langt vanskeligere å reparere senere.

– Det så ganske vilt ut.

16/05/2026

13/05/2026

Ullensaker har opplevd en svært rask befolkningsvekst de siste årene, fra rundt 20 000 til nærmere 46 000 innbyggere.

Denne utviklingen har medført betydelig press på skole, barnehager, infrastruktur, eldreomsorg og andre kommunale tjenester. Flere innbyggere opplever at kapasiteten ikke holder tritt med veksten, noe som går ut over tjenestetilbudet og livskvaliteten i kommunen.

Borgerpartiets partiprogram peker på flere nødvendige prinsipper som synes å ha blitt nedprioritert i dagens styring av Ullensaker:

• En balansert befolknings- og byutvikling der vekst følger reell kapasitet, ikke politiske mål om størst mulig utbygging.

• Sterkere kommunalt selvstyre med prioritet på kjerneoppgaver som skole, helse og omsorg.

• En innvandringspolitikk tilpasset samfunnets bæreevne, med tydelige integreringskrav.

• Boligpolitikk som først og fremst ivaretar norske førstegangskjøpere og etablerte innbyggere.

• Effektiv ressursbruk og mindre sløsing, slik at velferden kommer egne borgere til gode.

Borgerpartiet har derfor besluttet å stille egen liste til kommunevalget i 2027. Vi ønsker å føre en politikk som setter trygghet, ansvar og de som allerede bor i kommunen først.

For å kunne stille liste kreves det underskrifter fra minst én prosent av stemmeberettigede ved forrige kommunevalg, samt minst like mange som antall representanter i kommunestyret.

Dette utgjør samlet rundt 300–400 underskrifter.

Vi oppfordrer alle som støtter en mer balansert og bærekraftig utvikling av Ullensaker til å bidra.

Ta kontakt, del innlegget eller signer listeforslaget når det blir tilgjengelig. Sammen kan vi arbeide for et tryggere og bedre Ullensaker.

Har du innspill eller erfaringer fra hverdagen i kommunen? Vi lytter gjerne.

13/05/2026

Nytt torg mellom rådhuset og Jessheim Storsenter skulle gjøre sentrum tryggere og mindre glatt om vinteren med varmekabler og flotte løsninger. I stedet opplever mange at området fremstår mer som en hinderløype enn et tilgjengelig torg for alle. For mennesker med funksjonsnedsettelser, eldre og folk med dårlig balanse er dette langt fra det man forbinder med universell utforming.

Samtidig har vi hatt Gotaasalléen hvor arbeid måtte gjøres om igjen, noe som førte til at veien var stengt dobbelt så lenge som nødvendig. Det er vanskelig å forstå hvordan slike ting kan skje uten at noen med fagkompetanse følger opp prosjektet underveis.

Dette er heller ikke småsummer. Bare varmekabler på et større torgområde kan koste mellom 1000 og 2000 kroner per kvadratmeter før man regner inn steinlegging, grunnarbeid og resten av prosjektet. Når arbeid må gjøres om igjen kommer ekstra kostnader til entreprenører, nye materialer og mer arbeidstid. Da snakker vi fort om millionbeløp.

Det som gjør dette ekstra provoserende er at kommunen allerede sier at man må spare inn på helse og omsorg. Da virker det ganske bakvendt å bruke store summer på løsninger som i verste fall gjør at flere faller og skader seg. Det er lite fornuftig å spare på omsorg samtidig som man bygger områder som nærmest kan skape flere pasienter.

Innbyggerne må kunne forvente at prosjekter planlegges skikkelig første gang, både med tanke på økonomi og sikkerhet. Det handler om respekt for skattepengene våre, men også om tryggheten til folk som faktisk skal bruke området hver eneste dag.

Bare dager etter at 2.000 mennesker feiret den nye Rådhusplassen, er festbordene erstattet med store varselskilt.

12/05/2026

Tja, hvem har hva og skjule hvis man ikke kan legge frem dette?

Forsvarsministeren vil begrense hva slags informasjon Epstein-kommisjonen kan få fra E-tjenesten. Det vil skade tilliten til kommisjonen, advarer flere partier.

12/05/2026

BPA saken i Ullensaker handler om mye mer enn bare tall i et budsjett. Det handler om hvordan kommunen skal klare å gi gode tjenester samtidig som kostnadene øker kraftig.

Hvis kommunen først skal bygge opp en større kommunal BPA ordning, burde man også tenke nytt rundt rekruttering og integrering.

Kanskje kunne man hatt en modell med faste ansatte kombinert med traineeplasser eller arbeidstrening for mennesker som står utenfor arbeidslivet, for eksempel flyktninger eller andre som trenger erfaring og en vei inn i jobb.

Da kunne kommunen både fått flere i arbeid, styrket integreringen og samtidig bygget opp mer stabil arbeidskraft i egne tjenester.

Selvfølgelig må tryggheten og kvaliteten for BPA brukerne komme først. Dette kan ikke bli et sparetiltak der brukerne taper. Men når kommunen uansett ønsker større kontroll over ordningen, må det være lov å diskutere hvordan man kan få mer igjen for pengene og samtidig hjelpe flere inn i arbeidslivet.

BPA er ikke bare en budsjettpost. Det handler om mennesker, hverdager og livskvalitet.

NYHETSANALYSE Tirsdag skal formannskapet behandle den omstridte BPA-saken. Bak diskusjonen ligger både voksende kostnader og spørsmål om brukerstyring. Dette er

12/05/2026

Dette er et sterkt og trist eksempel på at Lillestrøm kommune ikke fungerer slik en kommune skal fungere for innbyggerne sine.

Når en familie står i fare for å miste hjemmet sitt samtidig som en alvorlig syk person nærmer seg slutten av livet, viser det et system som ikke klarer å ta vare på menneskene som allerede bor her. Det handler ikke bare om boligpolitikk lenger men om verdighet, trygghet og medmenneskelighet.

Samtidig presses det fram planer om å bygge ut enda mer, gjøre om Kjeller til boliger og øke innbyggertallet kraftig. Men hva er poenget med stadig flere boliger og flere innbyggere når kommunen allerede sliter med å følge opp dem som trenger hjelp nå?

En kommune må først og fremst klare å ivareta sine egne innbyggere før den vokser videre i rekordfart. Hvis folk opplever å falle mellom stolene i møte med boligkriser, helseutfordringer og mangel på støtte, så er det et tydelig tegn på at kapasiteten og prioriteringene ikke er der de burde være.

Dette er ikke verdig. Og det burde være et varsko til politikerne i Lillestrøm og resten av Romerike om at vekst uten omsorg ikke er bærekraftig.

Svein André Berntsen (45) har fått beskjed om at han har kort tid igjen å leve. Samtidig står familien hans i fare for å stå uten bolig, dersom de ikke får hjelp.