Blomstereng på Slettebakken

Blomstereng på Slettebakken Blomsterengen i Slettebakken borettslag viste seg å være en slåttemark (kritisk truet naturtype).

Engen begynte som et prøveprosjekt i 2019, og er nå en etablert eng til glede for borettslaget og andre.

Disse to sommerfuglene var på besøk i Blomstereng på Slettebakken.Den hvite med det flotte mønsteret er rapssommerfugl (...
29/05/2026

Disse to sommerfuglene var på besøk i Blomstereng på Slettebakken.

Den hvite med det flotte mønsteret er rapssommerfugl (Pieris napi). Det er en av de vanligste sommerfuglene i Norge. Hannen har en flekk og hunnen har to flekker på framvingen. Rapssommerfuglen har to generasjoner i samme sesong. Du kan derfor se arten gjennom hele sommeren.

Den vakre blå er en vårblåvinge (Celastrina argiolus). Også denne er en vanlig art, selvom Bergen tilsynelatende er i ytterkanten av utbredelsesområdet. Dette er en hunn, og det kan du se fordi den har en bred svart kant langs vingen. Som navnet tilsier er dette en tidlig art.

Det er alltid trivelig med besøk av sommerfugler i engen. Vi har absolutt sommerfugler som har tilbragt larvestadiet sitt i eller i nærheten av engen, men sommerfugler kan også fly langt. Så det er derfor sannsynlig at mange bare er på besøk. Men for et flott besøk det er!

I år ser det ut til å bli et flott jordnøttår. I alle fall I Blomstereng på Slettebakken.Jordnøtt (Conopodium majus) er ...
28/05/2026

I år ser det ut til å bli et flott jordnøttår. I alle fall I Blomstereng på Slettebakken.

Jordnøtt (Conopodium majus) er en flott hvit, skjermplante, og er i familie med flere giftige arter. Denne arten trives best på Vestlandet, men kan også følge kysten langs sørlandet.

Den vokser typisk som du ser på bildet, med blomsterkronen bøyd. Sakte, men sikkert strekker den seg i sin fulle lengde.

Jordnøtten har fått sitt navn fra den lille knollen som stengelen er festet til et stykke under jorden. Mange barn liker å grave den fram, tørke av jorden og spise den.

Den flotte jonsokkollen (Ajuga pyramidalis) som vi plantet inn i Blomstereng på Slettebakken tidligere i vår har klart s...
27/05/2026

Den flotte jonsokkollen (Ajuga pyramidalis) som vi plantet inn i Blomstereng på Slettebakken tidligere i vår har klart seg godt. Og nå står den i blomst.

Den er en trivelig liten plante, som ikke viser blomstene sine om du ikke er særlig interessert eller nysgjerrig. Humlene liker godt å hente nektar og pollen fra denne, men det er ikke de eneste som hjelper jonsokkollen.

Hvert frø som den produserer har med seg en liten matpakke, et elaiosom. Maurene er veldig glad I slike matpakker, og jonsokkollen er i tillegg lav og det er enkelt for mauren å komme til. Mauren tar med seg både frø og matpakke og bærer dem til tuen sin. Når matpakken er spist opp ryddes frøet ut av tuen, og jonsokkollen har fått oppnådd målet sitt. Å spre frøene sine lenger enn den klarer på egenhånd.

Vi har flere tuer med maur i engen. Så nå håper vi at de skal spre frøene til jonsokkollen slik at vi til neste år finner enda flere av den staute lille blomsten.

Drama I Blomstereng på Slettebakken!Vi hører mer og mer om at våre ville bier har fått vanskeligere kår. Særlig fordi de...
26/05/2026

Drama I Blomstereng på Slettebakken!

Vi hører mer og mer om at våre ville bier har fått vanskeligere kår. Særlig fordi de mister leveområdene sine eller viktige næringsplanter forsvinner.

Men visste du at det mellom biene selv kan være drama? I år har vi funnet vepsebie (Nomada) i engen. Vepesebiene oppfører seg på mange måter som gjøken. De legger egg i reiret til bestemte arter bier. Larvene til vepsebien spiser både vertens larver og matpakken som verten har laget til avkommene sine.

På bildene ser du det vi antar er en hagevepsebie (Nomada ruficornis) og en hagesandbie (Andrena haemorrhoa). Som du hører av navnene har de fleste vepsebiartene sine egne vertsarter.

Uten bedre bilder eller eventuelt mikroskop kan vi ikke si sikkert at disse to er artsbestemt riktig. Men det er rett flytid og det er innenfor riktig geografisk område.

Det er altså ikke bare fryd og gammen blant biene. Men vi er allikevel veldig fornøyd med å finne vepsebier i engen. For de finnes mest sannsynlig der fordi vi har en levekraftig bestand av vertsarten. Og det er stas.

I Blomstereng på Slettebakken er vi så heldig å ha to individer av en av Norges ville orkidéer, nemlig grov nattfiol (Pl...
25/05/2026

I Blomstereng på Slettebakken er vi så heldig å ha to individer av en av Norges ville orkidéer, nemlig grov nattfiol (Platanthera chlorantha).

Den får flotte hvite blomster, og en fin duft som sprer seg på kvelden og natten. For grov nattfiol blir pollinert av nattaktive insekter. Både farge og lukt er tilpasset dette.

Men andre er også interessert i denne orkidéen. Som du kan se her har en snegl kuttet av det ene bladet. I fjor spiste sneglene opp skuddet på det ene individet før det ble synlig, og det andre individet ble behugget når det var knappe 10 cm langt.

Grov nattfiol klarer seg fint uten den delen av bladet sitt, men vi håper at det er all skaden sneglene gjør i år.

Den vakre, hvite markjordbærblomsten gir et hint om at sommeren ikke er langt unna. For mange er det lite som gir like m...
24/05/2026

Den vakre, hvite markjordbærblomsten gir et hint om at sommeren ikke er langt unna. For mange er det lite som gir like mye sommerfølelse som røde, saftige markjordbær (Fragaria vesca) på et strå.

Akkurat denne markjordbærblomsten gjemmer seg bak en blåklokkeplante i Blomstereng på Slettebakken. Om du ser på bladene, ser du at de ikke har den samme vifteformen som jordbærplantene har. De avlange bladene på dette bildet tilhører blåklokken (Campanula rotundifolia) som vil dukke opp om noen uker.

Våren har så langt vært tøff for jordbærplantene. De som er gule i midten av den hvite blomsten har klart seg gjennom de kaldere periodene. Men der det er svart i midten blir det ingen jordbær. Vi har markjordbærblomster med både gult og svart i midten av blomsten. Heldigvis skal vi ikke selge bærene, og kan derfor leve godt med at ikke alle blomstene blir bær. Disse er til for alle som vil ta en tur i engen og kjenne smaken av sommer.

Her er flere vårplanter i Blomstereng på Slettebakken.Det vakre gresset som lgger foran med gulnet, blomstrende aks, er ...
22/05/2026

Her er flere vårplanter i Blomstereng på Slettebakken.

Det vakre gresset som lgger foran med gulnet, blomstrende aks, er gulaks (Anthoxanthum odoratum). Det gir nydelig lukt av kumarin til tørket høy, og er det første gresset som blir gult.

I fokus titter blomsten til rød jonsokblom (Silene dioica) fram. Om noen dager vil den flotte, rosa blomsten ha sprunget fram for å skape en fargeklatt i engen.

I bakgrunnen kan man se engkarsen (Cardamine pratensis), som har satt sitt preg på de fleste plener og enger på Vestlandet den siste uken eller to med sin vakre lyselilla farge.

Og til høyre kan vi se smalkjempe (Plantago lanceolata), en unnselig art som trives godt i engen vår.

I forkanten finner du også blader til både blåkoll (Prunella vulgaris) og krypsoleie (Ranunculus repens), samt løvetann (Taraxacum officinale).

Artsmangfoldet i slåttemark kan være enormt. I Bergen er artsmangfoldet lavere enn i kalkrike områder på Østlandet. Men de vestlandske slåttemarkene har et fint artsmangfold, og engen vår i Smiebakken er et godt eksempel på naturtypen.

Adresse

Mellom Vilhelm Bjerknes' Vei 51 Og 53
Bergen
5081

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Blomstereng på Slettebakken legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type