30/07/2026
Nytt nr. av FRIHETEN er ute! Abonnement ring 74 69 99 91 - epost: [email protected] - 459 00 748 (sms).
(Friheten nr. 16. 2026, 30. juli 2026)
LEDER: Ro, ro, ro …
Av redaksjonsmedlem Harald Ø. Reppesgaard (Abonnement 74 69 99 91 - [email protected] - 459 00 748 (sms). Telefontid er mandag-fredag 10.00-14.00).
Å ro langskip i vikingetiden var en felles innsats for å nå fram til et felles mål til sjøs. Roerne var i samme båt og sveiset sammen til samme skjebne. All uenighet ble lagt bak dem da ferden startet.
Hele Norge har i de siste ukene «fossrodd» på tørt land for at det norske landslaget i VM i fotball. Målet var å komme så langt som mulig i turneringen blant verdens beste fotballag. Vi var i samme båt. Landslagets skjebne var hele landets skjebne. Uansett kjønn, hudfarge, kristen, kommunist, miljøfriker eller miljøsinke. Vi har vært like for takten til stortromma som krevde en samlet innsats.
I vel tre uker ble nabokrangel, politisk strid og uenighet, og individuelle særkrav til dels fortrengt i VM-euforien. Det trengte vi sannelig etter de siste årene med kriger, økonomiske nedturer og den onde følelsen av håpløshet for at demokratiet blir dratt vekk under beina våre. Det har vært er sterkt mentalt trykk mot oss fra psykologiske krigføring, fra meningsterror og ensretting og personlige sjikaner, Vi trenger pusterom når alt virker for jævlig.
De fleste kan ikke huske at det norske folket har vært så inkluderende og imøtekommende mot alle som under denne VM-perioden.
Men er idretten selv så storartet og som omtaler seg selv som alles menneskers og nasjoners venn og fredsdue. Alle mennesker og nasjoner er likeverdige ifølge Den internasjonale olympiske Komités (IOC) charter. Og mesterskapene skal «bygge opp økt forståelse mellom mennesker og derved bidra til å skape en bedre og mer fredelig verden, samt spre de olympiske prinsipper til hele verden, for derved å skape internasjonal goodwill.» Idealet er at idrett skal være politisk nøytral. Idretten skal være en arena der mennesker fra ulike land og politiske systemer kan møtes på fredelig vis. FIFA – den internasjonale fotballalliansen – har adoptert idealet og ønsker å framstå som upolitisk og moralsk høyverdig.
Vi må ro mot de som har latt seg kjøpe og har kjøpt seg goodwill for milliarder i årenes løp for at rike og mektige stater skulle bli tildelt de store internasjonale konkurransene. Den store korrupsjonsskandalen til FIFA i 2015 som ble reist i USA, må ikke være glemt. Det skal imidlertid ikke være en malurt i begeret for jubelen til de norske fotballstjernene eller gnagsår som av sure fortballkritikere kan gni i når folk skal ha det gøy.
Vi kan være stolte av vår modige representant i FIFA, Lise Klaveness, som satt ved siden av fotballpresidenten, Infantino, da Norge var på banen. Hun hadde et kraftig oppgjør med ham og organisasjonens morkne moral da hun kritiserte FIFA på kongressen i Qatar i 2022 for vertslandets brudd på menneskerettighetene. Et godt eksempel på at idrett og moral kan være like uforenlig som olje og vann. Idrettsutøverne misbrukes ofte av IOCs og i FIFAs adelskap som ved manipulasjoner oppnår egne enorme gevinster av penger og personlig makt.
Vi ROR for Lise Klaveness.
Fotball og all annen idrett viser at idrett og politikk henger sammen. Bak kulissene er idrett i stort internasjonalt format skitten politikk. Idrett er ikke bare konkurranse. Det handler om makt, identitet, økonomi og samfunn. Utøverne er dessverre brikker i spillet.
På spørsmål til trener, Gjert Ingebrigtsen fra Aftenposten i 2022, om han hadde noen politiske motforestillinger mot at friidretts-VM ble holdt i Qatar svarte han: «Nei, politisk. Nei, vi driver med idrett. Det bryr meg ikke.» Eldstesønn Henrik Ingebrigtsen svarte da han ble konfrontert med problematikken og fastslo: «Vi er ikke politikere. Vi skal ikke påvirke i den ene eller andre retningen.» Slik kan det sies når man lever i en beskyttet boble skånet fra virkeligheten.
IOC og FIFA har som prinsipp at idrett skal være politisk nøytral, men olympiske leker har ofte vært preget av politiske konflikter. Under Sommer-OL 1936 brukte Nazi-Tyskland lekene til propaganda. Under Sommer-OL 1968 markerte de amerikanske sprinterne Tommie Smith og John Carlos kampen mot rasisme med den berømte «Black Power»-hilsenen.
Vi ROR for Tommi Smith og John Carlos.
I 1980 boikottet en rekke vestlige land Sommer-OL 1980 etter Sovjetunionens invasjon av Afghanistan. I 1984 svarte Sovjetunionen og flere allierte med å boikotte Sommer-OL 1984. Lesbiske Billie Jean King bar det olympiske flagget under åpningen av OL i Sotsji i 2014 i et homofob Russland.
Vi ROR for Billie Jean King.
Etter Russlands invasjon av Ukraina i 2022 har russiske og hviterussiske utøvere møtt omfattende restriksjoner i internasjonal idrett. I år fant FIFAs president av alle å gi president Trump en fredspris» siden han ikke mottok Nobels fredspris i Oslo.
Vi ROR mot en fjollete fredspris som det lukter død og fordervelse av helt fra Ukraina og Gazastripen.
Idrettsutøverne skal ikke ta støyten for politiske utspill som tas bak ryggen på dem. Hva de mener personlig er personlig. De har trent et helt liv og vil vinne medaljer og ære. Det er jobben deres.
Men idrettsorganisasjoner må ta stilling til spørsmål som nettopp likestilling, diskriminering, kjønnskategorier og ytringsfrihet. Slike beslutninger har politiske og etiske sider. Vi skal leve med at idrett og politikk hører sammen. Åpenbare konflikter og motsetninger, nasjonale og internasjonale, er viktig å få fram også gjennom idretten. Publikum må vite hva som er hva bak de storsinnede frasene til idrettens økonomiske elite.
Nordmenn skal RO,RO,RO … for harde livet utenom de store idrettsengasjementene og dytte opp og fram politiske krav om likestilling, frigjøring fra undertrykkelse og tvang, mot utbytting, for ytringsfrihet, mot krig og for fred, når det trengs i verden. For dette skal vi være i samme båt og ro for en bedre felles framtid.
Først: Et av historiens mest ikoniske bilder er fra OL i Mexico i 1968. Medaljeseremonien etter 200-meteren 16. oktober det året ble noe helt utenom det vanlige. Svart hanske på hver sin hånd. Strak arm, knyttet neve. Svarte sokker, ingen sko. Og blikket ned. Slik sto gull- og bronsevinner Tommie Smith og John Carlos.
Det som skulle bli kjent som en Black Power-hilsen, skjedde et halvt år etter drapet på Martin Luther King Jr. og var en protest mot rasediskrimineringen i USA. Duoen opplevde motstand. De ble sendt hjem fra OL. Men etter hvert fikk de respekt som menneskerettighetsforkjempere.
