https://www.facebook.com/111165250401525/

Gjerdrum bygdebok, Asktorvet 3, Gjerdrum (2026)

19/03/2026

Her er et bilde tatt på Ask i 1914. Det er Jens Olstad som er ute og kjører. I baksetet sitter hans gode kamerat Karl A. Laache, som på dette tidspunktet ikke hadde bil. Bildet er tatt i forbindelse med at Gjerdrums første bygdebok skulle skrives; Ivar Sæters bok «Gjerdrum». Karl satt i bokkomiteen. Det er muligens forfatteren som sitter i bilen ved siden av sjåføren. I hvert fall er det bokas fotograf Narve Skarpmoen som tatt bildet, som ikke kom med i boka.
Bildet er tatt nordover fra et punkt omtrent der innkjøringa til bussterminalen er nå. Til høyre er hovedbygningen på Vestre Ask. Huset ble ombygd (1918?) og har derfor et annet uttrykk nå. På motsatt side av veien ligger landhandelen til Olaus Berg, som på denne tida var eier av Vestre Ask. Vi kan ane avkjøringa inn i Myragutua der det står bundet en hest. Bak avkjøringa ser vi uthustaket på Smedstuen Ask der Hans Throndsen hadde sitt verksted der han bl.a. lagde hestevogner. Aller bakerst må det være husa på Vesle Ask vi aner.
Vi bør også legge merke mer på bildet. Da fotoet ble tatt, var det bare få år siden det store transportprosjektet gjennom bygda var ferdig, nemlig «chausséen» fra Skedsmo gjennom Gjerdrum til Nannestad. Vi får godt inntrykk av hvordan standarden på vegen opprinnelig var. På høyre side av vegen ser vi stolper med telefontråder. Det første telefonapparatet i Gjerdrum ble montert i 1899, og landhandleren på Ask koblet seg på i 1900 som en av de tolv første. På venstre side av vegen ser vi strømledninger. Gjermaa Electrisitetsverk startet strøm-produksjonen i romjula i 1911 med strøm fra Kvennstufossen. Da bildet ble tatt, pågikk ny kraftutbygging i Horkafossen.

05/02/2026

Under 2. verdenskrig var det mangel på mye. Veldig merkbart var mangelen på drivstoff. Som nødløsning ble det derfor montert vedgassgeneratorer på bilene. Motoreffekten ble ikke all verden, men bilene kunne i hvert fall brukes. Generatoren ble fyrt med ved som var kappet og kløyvd opp i små biter på 6-8 cm. På bildet ser du slik «knott» produsert av firmaet Gjerdrum Vedgass i 1945. Råvaren var helst tømmer av or.
Gjerdrum Vedgass holdt til på Bråtasletta omtrent der den gamle vegtraseen på fv. 120 krysser den nye. Firmaet leide tomt av Holger Braathe. Bygget som lå her, var på 175 m2 og inneholdt bl.a. ei voggesag og to andre sager, to «knottere», kjedetransportør, tørketrommel med vifter og en murt ovn med spesialutstyr til fyring med sagflis. Har noen et foto av anlegget?
Nazimyndighetene påla skogeierne gjennom skogeierforeningene levering av virke til fabrikken, og de bestemte også mye om hvem som skulle få kjøpe det ferdige produktet. I enkelte måneder var produksjonen oppe i over 6000 hektoliter ferdig knott. Andre måneder var produksjonen null pga. mangel på tømmer, transportproblemer, eller at det manglet andre produksjonsfaktorer. Hva gjør en f.eks. hvis en ikke får tak i smørefett til sagene eller papirsekker til emballasje til knotten?
Fabrikken ble nedlagt i november 1945.

22/01/2026

Widerøefotoet viser Gjerimeieriet med meieribrønn og uthus i 1964.
Gjerdrum Meieri (Gjerimeieriet) ble etablert 1895 i krysset der vegen svinger over til Kløfta fra Gjerivegen. Helt fra første stund ble det leid ut lokaler til en landhandel på meieriet. Landhandleren disponerte den vestre enden av bygget til sin «handelsbekvemmelighet», mens meieriet holdt til i østenden. Tilsvarende bodde handelsmannen med sin familie i en leilighet i 2. etasjes vestende, mens meieristen/meiersken bodde i østenden.
Flere landhandlere kom og gikk de første årene, men fra 1926 ble det mer stabilt, da Harald Hansen etablerte seg på meieriet. Harald var fra Eidsvoll og hadde erfaring som handelsbetjent både fra Kapp på Toten og samvirkelaget på Strømmen, der han også traff kona Marie. Nå ville de drive handel i egen regi og så muligheten i Gjerdrum.
Landhandelen solgte naturligvis matvarer og slikt vi forbinder med dagens dagligvarebutikker. Men i tillegg kunne en kjøpe diverse isenkram og forskjellig til landbruksdrift, som spiker, ståltråd, deler til seletøy osv., og mye annet. Landhandelen og meieriet var også en lokal møteplass for folk i området.
Da Gjerimeieriet ble nedlagt i 1955, kjøpte Harald Hansen hele det gamle meieribygget. Butikken kunne da utvides innover i meieriavdelingen. Etter at landhandelen på Sandum ble nedlagt på 1960-tallet, hadde Marie og Harald hele østbygda som kundegrunnlag.
Harald Hansen pensjonerte seg i 1973. Da flyttet sønnen Bjørn Hansen med familie hjem til Gjerdrum, og overtok forretningen. Hele første etasje på meieriet ble da tatt i bruk til butikklokale og bygd om til selvbetjening. Butikken holdt det gående til 1991. Da var konkurransen fra butikksenteret på Kløfta blitt merkbar, og ingen ønsket å overta. Dermed ble det nedleggelse.
Du kan lese mer om både meieriet og landhandelen i artikler på www.gjerdrumhistorielag.no.

08/01/2026

Lambert Gustavson var født i 1897 i Älvsborgs Len i Sverige. Han kom til Gjerdrum i 1916 da han fikk jobb som gårdsgutt på Kokstad. Men i 1924 gjorde han et valg som forandret livet hans. Dette året bestemte styret ved Åmot meieri at de ville begynne å levere mjølka si med bil i Oslo, i stedet for med hest på jernbanestasjonen på Kløfta. Lambert tok en sjans. Han lånte penger av kjente, kjøpte lastebil, bød fram sine tjenester til meieriet og fikk tilslaget. Fra da av og til 1956, da Åmotmeieriet ble nedlagt, var det hele tida Lamberts rutebilselskap som sto for mjølketransporten til byen, og likedan godstransporten tilbake.
Etter hvert ble også virksomheten utvidet til persontransport, og han måtte ansette sjåfører. Særlig utover på 1950-60-tallet var det stadig flere som daglig hadde transportbehov, bl.a. som pendlere innover til Skedsmo, Strømmen og Oslo. Rutebilen (bussen) gikk fra Vestby til Ankertorget. På det meste hadde Lambert 5-6 ansatte, 3 busser og en godsbil. Flere av villaene på sørsida av «Vestbytoppen» ble satt opp av Lamberts sjåfører.
I 1962 ble Romerike Busstrafikk etablert som en sammenslåing av flere små rutebilselskap på Romerike. Lambert solgte seg inn her med sine busser og ansatte, og det gjorde også hans «konkurrent» i Østbygda, Lars Huser.
På 1950-tallet dreiv Lambert også med litt turbiltrafikk. Folk (særlig fra Vest-bygda) ble med på billige ferieturer rundt i landet. På bildet er turbilen fotografert i Vinje av Ingrid Aksdal, som var med på flere slike turer. Foran bussen står sjåføren Hans Sand.
Under Gjerdrum historielags artikkelsamling på www.gjerdrumhistorielag.no finner du en lengre artikkel om Lambert, som jo var en slags original.

12/12/2025

Bildene her er fra hhv. 1941- og 1967-utgaven av boka «Norske Gardsbruk» for Akershus.
Hvor gamle tror du Gjerdrums røde låver er? Det varierer, men mange av dem ble bygd på 1950-tallet. Dette gjelder f.eks. Nordgarn Fjælstad, der det ble satt opp ny låve i 1958. Gardstunet ligger like inntil bygdas eneste rundkjøring, så en kan jo forsøke å kjenne seg igjen! Låven på det eldste bildet er fra samme sted i 1902, da den lå nord for våningshuset.
Gamle dagers pensjonsavtale for bønder var føderåds-/kårkontrakten. Kontrakten som følger her, er også fra Nordgarn Fjælstad, og er et typisk eksempel fra tidlig 1900-tall. Kårfolkene var Hans Olsen og Mari Kristoffersdatter:
Føderaadskontrakt
Ved salget af min eiende Gaard Gnr.38 Bnr.4 af skyld 4 mark, 5 øre i Gjerdrum herred til min søn Karl Hansen har jeg forbeholdt mig og min kone Mari Kristoffersdatter et aarligt føderaad der paahæftes denne eiendom med panteret næst efter andre hæftelser og skal bestaa i følgende:
1. Forbeholder vi os til raadighed og fri dispotion midtkammeret i første etage i hovedbygningen, uhindret adgang til kjøkkenet, fornødent rum paa klædeskammeret, samt i kjælderen og paa boden til matvarers opbevaring.
2. Altid ydes os en god og hyggelig opvartning, der især iagttages i sygdoms tilfælde.
3. Den fornødne brænde, der skal være god og tør, leveres os huggen og indbaaren. Ligesaa bæres til os godt rent vand naar dette forlanges.
4. Hest med passende redskab leveres os til de reiser vi ønske at foretage. Om vi dette maatte forlange, anskaffes os en paalidelig karl med paa saadanne reiser.
5. Daglig leveres os 2 liter nysilt melk.
Dette føderaad hvis aarlige værdi vi begge kontrahenter ansætter til kr.125,00 tager sin begyndelse naar som helst og gjælder kun for den tid føderaadsfolkene opholder sig på paa gaarden. Om føderaadsfolkene for en tid fraflytter, har de gjentagende ret til atter at tage bopel paa gaarden og fordre sine rettigheder efter kontrakten.

Foranstaaende til bekreftelse under vores hænder i overvær av tvende vidner.
Fjeldstad, 31te october 1903.

27/11/2025

Bildet vi presenterer denne gangen, krever forklaring. Under annen verdenskrig gjorde NS-styret i Norge kraftfulle forsøk på å nazifisere folkeskolen. I 1942 kom det pålegg til alle lærerne om å melde seg inn i det nyopprettede NS-styrte Norsk Lærersamband. Pålegget medførte massive protester fra lærerne, og kun et fåtall meldte seg inn. Over 10.000 lærere sendte inn en likelydende parole der de bl.a. skrev at slikt medlemskap stred mot deres tilsettelsesvilkår og samvittighet. NS-regimet svarte med arrestasjoner av mange lærere, og flere hundre ble sendt på tvangsarbeid. Samholdet blant lærerne førte likevel til at NS-regjeringen ga opp dette prosjektet og de arresterte ble satt fri.
I 1940 opprettet Quislings regjering et kultur- og folkeopplysningsdepartement med statsrådene Gudbrand Lunde og seinere Rolf Jørgen Fuglesang. Dette departementet drev propaganda, noe som bl.a. betydde at de sendte ut bøker med det vi kan kalle NS-litteratur til skolene.
Under krigen var Oskar Brennhagen (1899-1978) lærer på Tori skole. Han var utdannet ved Oslo Lærerskole og Norges Lærerhøgskole i Trondheim, og ble tilsatt i Gjerdrum i 1926. Han ble også klokker i Heni kirke. Han fulgte med til Ask da skolen i bygda ble sentralisert i 1958, men tok seg seinere jobb i Nes. Flere nålevende gjerdrumsokninger har hatt han som lærer.
I en boks i historielagets samling fant vi i fjor en liten bunke bøker med Nazi-propaganda som er blitt innlevert til oss. Bøkene i seg sjøl har ingen interesse for oss, men det hadde derimot noe som var skrevet på innsida av bokpermen på en av dem. Boka var en norsk utgave Adolf Hitlers «Mein Kampf». Teksten på omslaget viser at Tori skoleboksamling 1. juli 1942 mottok to eksemplarer av boka, og som den korrekte mannen han var, har Brennhagen kvittert på at de er mottatt fra «Kultur- og folkeopplysningsdepartementet». Han kalte de to bøkene hhv. «bind I og II».
-Men legg merke til det som står nederst til venstre på bildet! Der står det: «NB! Bind II brent under høytidelig prosesjon etter frigjøringa den 17. mai 1945. O. Brennhagen.» Å brenne boka var sikkert en deilig følelse for de som deltok, og vi har jo hørt mye om den intense 17. mai-feiringen i 1945. Brennhagens «bind I» ble altså tatt vare på, slik at vi nå har fått vite at bokbrenninga skjedde.
Det kunne være interessant om det er noen som husker 17. mai-feiringa i Gjerdrum i 1945, og om noen evt. har opplevd eller hørt om den omtalte bokbrenninga!

13/11/2025

For hundre år siden kom det meste av vannforsyningen til Gjerdrums innbyggere fra lokale, åpne gardsbrønner. Brønnen lå gjerne midt på gardstunet, for da var det kort veg til fjøset der det meste av vannet ble brukt. På bildet ser vi et foto fra Olstad der også brønnen hadde en sentral plassering. Bildet ble tatt i 1914 av Narve Skarpmoen til Ivar Sæters «jubileumsbok» om Gjerdrum, men fikk ikke plass i boka.
I tiårene som fulgte, skulle det skje store forandringer mht. vannforsyningen i bygda. Det startet allerede i 1912 da det private Ask vannverk ble stiftet. Noen myrlendte områder i Brådalsfjellet ble gravd ut slik at det etter hvert ble etablert tre dammer der en kunne ta vare på regn- og smeltevann. Abonnentene bodde i området på og rundt Ask. Kapasiteten var begrenset, men strakk likevel til fram til 1970-tallet. I 1982 begynte Ask Vannverk å ta ut vann fra Buvatnet, og fra 1995 ble vannverket kommunalt.
I 1926 ble AL Gimilvann etablert. Vannet ble tatt ut sør i Holter allmenning, men fra vannkildene til Mikkelsbekken, som jo renner inn i Gjerdrum. Med spadegraving på dugnad blant andelshaverne ble dette vannverket gradvis utbygd inn i Gjerdrum. Først i Kjærstad-Heni-området, så i Vestbygda, og deretter over til Nordbygda og Østbygda. For bøndene var det naturligvis veldig lettvint å vanne dyra fra en spring inne i fjøset, mot før å bære vann inn fra brønnen i bøtter. Gimilvann eksisterer fortsatt som et privat andelslag og dekker de samme områdene av bygda som før.
Litt mindre var de to private vannverkene i Sørbygda: Vardåsen vannverk (etabl. 1929) og Fladby vannverk (etabl.1930-tallet). Disse hadde sine dammer i hhv. Vardfjellet og himfjellet på Fladby, og de dekket områdene fra Fladby-Fjælstadgrenda og sørover. Vannverkene i Sørbygda ble overtatt av kommunen i 1998.
(Se f.eks. artikkel om Fladby vannverk på historielagets hjemmeside!)

30/10/2025

Sigurd Oreholtet (1901-95) var lærer i Gjerdrum det meste av livet. Han var født i Hurdal, men som nyutdannet ble han i 1927 ansatt som lærer ved Høyenhall skole på Asmyr i Søbygda. Her bodde han og hadde sitt virke helt til sentralskolen på Ask kom i gang i 1958. Da ble han den første styreren (overlæreren) på barneskolen på Ask. Oreholtet pensjonerte seg i 1970, men han kjøpte Høyenhall av kommunen og ble boende der livet ut. Vi er fortsatt mange gjerdrumsokninger som har opplevd Oreholtet som lærer og skolestyrer i barndommen.
På bildet fra 1991 ser vi daværende ordfører Magne Ommedal overrekke blomster til Sigurd Oreholtet i forbindelse med hans 90-årsdag.
Om Sigurd Oreholtet kan vi også nevne at han var den eneste læreren fra Gjerdrum som ble arrestert av tyskerne i mars 1942 og sendt på tvangsarbeid i Finnmark der han var til i november. Arrestasjonene var en følge av lærernes kompakte protest mot forsøket på nazifisering av undervisningen i de norske skolene.

16/10/2025

Folkets Hus i Gjerdrum lå i dagens Seljeveien, rett nord for industriområdet på Hellen. Forsamlingslokalet var satt opp på dugnad av Gjerdrums arbeiderforeninger i 1938, og ble brukt til møter og kulturarrangementer av ulike slag gjennom flere tiår. Huset var blitt pusset opp på 1970-tallet, men den 7. april i 1987 oppsto det brann i bygget, som da ble totalskadet. Her ser vi brannen fotografert fra øst mot vest. En ukjent fotograf har en gang donert bildet til historielaget.
Brannen var sjølsagt tragisk nok, men den ble også utgangspunktet for bygging av dagens storstue i Gjerdrum: Gjerdrum Kulturhus. Bygda hadde på 1970-tallet flere mindre forsamlingslokaler. Noen kom derfor opp med ideen: Hva om det ble bygd et nytt større kulturhus på Ask til erstatning for de gamle? Mange år med diskusjoner, forhandlinger og planlegging førte til at Gjerdrum Kommune kjøpte Bøndernes Hus av eierlagene bondelaget, bygdekvinnelaget og bygdeungdomslaget, som så la pengene inn i et nytt kulturhus. Sammen med brannerstatningen som ble donert av eierne på Folkets Hus, ble dette startkapitalen på kulturhusets byggetrinn 1. Etter kjempestor dugnadsinnsats kunne huset åpne dørene i 1995. Byggetrinn 2 med storsalen «Høyenhall» og bibliotek ble ferdig i 2001.
Vi regner med at kulturhuset vil bli viet omfattende omtale i det nye bindet av bygdeboka!

02/10/2025

20. oktober 2024 var det gått 100 år siden det store leirskredet fra Kogstad, ned Kankedalen og til Hellen skjedde. Gjerdrum Historielag markerte minnet om denne naturkatastrofen med et meget godt besøkt møte på Misjonshuset på hundreårsdagen i fjor.

Bildet har vi fått fra Egil Kogstad. Her ser vi området der raset startet. Til høyre ser vi de to brukene på Oppigarn Kogstad der det kun oppsto skader på jordveien. Bruket til venstre het Kogstadgropa. Her ser vi låven balansere på raskanten, mens våningshuset er borte. Alle som holdt til i dette huset klarte utrolig nok å redde seg inn på sikker grunn, men bruket ble borte for alltid. Også de tre gårdsbruka ved elva i Hellen ble fullstendig rasert, men også her ble alle menneskeliv reddet. Den eneste som omkom i raset var holtersokningen Ole Haugerud som var på vei på sykkel da raset gikk. Riksvegen, telefonsentralen og mye annet ble også skadet.

Da statlig støtte til gjenoppbygging ikke kunne påregnes, ble det på lokalt initiativ lagd et opprop om en innsamlingsaksjon for de skadelidte etter raset. I vinter fant vi igjen regnskapet fra denne aksjonen. Lokalt i Gjerdrum ble penger samlet inn i skolekretsene, mens de som ga støtte utenbygds betalte direkte til innsamlingskomiteen. Totalt kom det inn 119.348,45 kroner.

Her tar vi med noen eksempler på ulike bidrag som ble ytt:
• 1.nov. Ullensaker formannskap gir kr.5.000
• 14.nov. Bidrag fra Jessheim musikklag kr. 1.043,48
• 19.nov. Bidrag fra Nannestad bondeungdomslag kr.388
• 3.des. Bidrag fra basarkomiteen innkommet ved basar i 3 dage paa Ask kr.3.164,51
• 5.des. Bidrag innkommet ved ofring i Skedsmo Kirke kr.87,50
• 30.des. Bidrag fra Øyer dampysteri kr.200
• 2.jan. Bidrag fra Lier herred ved herredskasserer A. Leut kr.500
• 3.feb. Bidrag fra Aftenposten innsamlet i ekspedisjonen kr.4.000,75
• 3.mars. Bidrag fra Vestre Toten v. Birgit Gjørvad kr.1.403
• 23.mars. Bidrag fra biskop Lunde innsamlet ved ofringer i Oslo bispedømme kr.45.534,55

18/09/2025

I juni 2014 ble Lysdammen gjenåpnet som Gjerdrums badeplass etter at omgivelsene igjen var blitt opprustet. Her som andre steder når noe skal skje i bygda, var det blitt jobbet dugnad. På det første bildet ser vi den pensjonerte tømrermesteren Kjell Tore Moe motta heder og ære fra daværende ordfører Anders Østensen og kultursjef Amund Oserud Bentsen. Kjell Tore hadde bl.a. ledet arbeidet med å fornye den populære brua over dammen. På det andre bildet ser vi ordføreren klippe snora.
Lysdammen oppsto i 1914 da litt av elveløpet i Gjermåa ble oppdemt for å lage inntaksdam til A/S Gjermaa Elektrisitetsværks nye kraftstasjon i Horkafossen. På denne tida kjøpte folk stort sett strøm bare for å kunne skaffe seg belysning. Derav navnet LYSdammen. Kraftstasjonen var i drift til i 1955 da e-verket nedla sine to kraftanlegg i elva. I 1955 ble dessuten reguleringsrettigheter og dammer oppover i vassdraget solgt til Gjerdrum Aktiemølle, som også hadde turbin i Horkafossen.
På 1960-tallet var det en slags offentlig badeplass i Mølleflåen på nedsida av Horkafossen. Men både tiltakende kloakkutslipp fra nye boliger og bøss fra mølla gjorde etter hvert denne badeplassen mer utrivelig. Gjerdrums idrettsutvalg søkte derfor i 1969 Aktiemølla om å få bruke Lysdammen som badeplass. Kommunen ble koblet inn, og i 1973 ble en leieavtale inngått. Dammen var på dette tidspunktet nokså forfallen og en grundig opprensking og reparasjon av demningen var nødvendig. -Men fra midt på 1970-tallet har Lysdammen vært Gjerdrums offisielle og svært populære badeplass.

04/09/2025

I gamle dager var det ingen kjøreveg langs Romeriksåsen nord-sør. Folk som bodde på steder som Gisti, Spenningen, Horka, Kulsrud og Brådal benyttet gamle gårds- og bygdeveger som gikk øst-vest over til det vi i dag kaller Vestbyvegen/Myragutua. Disse gamle sidevegene var dårlige, smale og bratte. På vinterstid var de usikre. F.eks. hadde organisten Ole Aamodt, som bodde på Spenningen, bilen sin parkert på Vestigarn Åmot vinterstid i fall det kom mye snø en søndagsmorgen han skulle spille i kjerka.
Det var derfor et stort framskritt da det som først ble kalt Åsvegen (nå Fjellvegen) ble bygd fra Fjellgrinda til Eikebergstajet. Mye av vegen var ferdig i 1964, mens den nordre biten sto klar i 1969. Bildet her er tatt omtrent der Allmenningsvegen starter, sørover mot dit busstoppet Grønlund nå ligger. Gutten på bildet er Anders Ask.
Fjellvegen har vært avgjørende for mye av utviklingen som har skjedd i Gjerdrum siden 1960-tallet. Det er langs denne vegen mye av boligbyggingen seinere har skjedd.
Bygdebokkomiteen ønsker seg flere bilder som viser anleggsarbeidet på Fjellvegen. Kan du hjelpe oss, så send en e-post til [email protected].

Gjerdrum bygdebok