Gjerdrum bygdebok

Gjerdrum bygdebok Her følger vi arbeidet med siste bind av Gjerdrum bygdebok som tar for seg tida fra 1930-tallet og

Her er et bilde tatt på Ask i 1914. Det er Jens Olstad som er ute og kjører. I baksetet sitter hans gode kamerat Karl A....
19/03/2026

Her er et bilde tatt på Ask i 1914. Det er Jens Olstad som er ute og kjører. I baksetet sitter hans gode kamerat Karl A. Laache, som på dette tidspunktet ikke hadde bil. Bildet er tatt i forbindelse med at Gjerdrums første bygdebok skulle skrives; Ivar Sæters bok «Gjerdrum». Karl satt i bokkomiteen. Det er muligens forfatteren som sitter i bilen ved siden av sjåføren. I hvert fall er det bokas fotograf Narve Skarpmoen som tatt bildet, som ikke kom med i boka.
Bildet er tatt nordover fra et punkt omtrent der innkjøringa til bussterminalen er nå. Til høyre er hovedbygningen på Vestre Ask. Huset ble ombygd (1918?) og har derfor et annet uttrykk nå. På motsatt side av veien ligger landhandelen til Olaus Berg, som på denne tida var eier av Vestre Ask. Vi kan ane avkjøringa inn i Myragutua der det står bundet en hest. Bak avkjøringa ser vi uthustaket på Smedstuen Ask der Hans Throndsen hadde sitt verksted der han bl.a. lagde hestevogner. Aller bakerst må det være husa på Vesle Ask vi aner.
Vi bør også legge merke mer på bildet. Da fotoet ble tatt, var det bare få år siden det store transportprosjektet gjennom bygda var ferdig, nemlig «chausséen» fra Skedsmo gjennom Gjerdrum til Nannestad. Vi får godt inntrykk av hvordan standarden på vegen opprinnelig var. På høyre side av vegen ser vi stolper med telefontråder. Det første telefonapparatet i Gjerdrum ble montert i 1899, og landhandleren på Ask koblet seg på i 1900 som en av de tolv første. På venstre side av vegen ser vi strømledninger. Gjermaa Electrisitetsverk startet strøm-produksjonen i romjula i 1911 med strøm fra Kvennstufossen. Da bildet ble tatt, pågikk ny kraftutbygging i Horkafossen.

Under 2. verdenskrig var det mangel på mye. Veldig merkbart var mangelen på drivstoff. Som nødløsning ble det derfor mon...
05/02/2026

Under 2. verdenskrig var det mangel på mye. Veldig merkbart var mangelen på drivstoff. Som nødløsning ble det derfor montert vedgassgeneratorer på bilene. Motoreffekten ble ikke all verden, men bilene kunne i hvert fall brukes. Generatoren ble fyrt med ved som var kappet og kløyvd opp i små biter på 6-8 cm. På bildet ser du slik «knott» produsert av firmaet Gjerdrum Vedgass i 1945. Råvaren var helst tømmer av or.
Gjerdrum Vedgass holdt til på Bråtasletta omtrent der den gamle vegtraseen på fv. 120 krysser den nye. Firmaet leide tomt av Holger Braathe. Bygget som lå her, var på 175 m2 og inneholdt bl.a. ei voggesag og to andre sager, to «knottere», kjedetransportør, tørketrommel med vifter og en murt ovn med spesialutstyr til fyring med sagflis. Har noen et foto av anlegget?
Nazimyndighetene påla skogeierne gjennom skogeierforeningene levering av virke til fabrikken, og de bestemte også mye om hvem som skulle få kjøpe det ferdige produktet. I enkelte måneder var produksjonen oppe i over 6000 hektoliter ferdig knott. Andre måneder var produksjonen null pga. mangel på tømmer, transportproblemer, eller at det manglet andre produksjonsfaktorer. Hva gjør en f.eks. hvis en ikke får tak i smørefett til sagene eller papirsekker til emballasje til knotten?
Fabrikken ble nedlagt i november 1945.

Widerøefotoet viser Gjerimeieriet med meieribrønn og uthus i 1964.Gjerdrum Meieri (Gjerimeieriet) ble etablert 1895 i kr...
22/01/2026

Widerøefotoet viser Gjerimeieriet med meieribrønn og uthus i 1964.
Gjerdrum Meieri (Gjerimeieriet) ble etablert 1895 i krysset der vegen svinger over til Kløfta fra Gjerivegen. Helt fra første stund ble det leid ut lokaler til en landhandel på meieriet. Landhandleren disponerte den vestre enden av bygget til sin «handelsbekvemmelighet», mens meieriet holdt til i østenden. Tilsvarende bodde handelsmannen med sin familie i en leilighet i 2. etasjes vestende, mens meieristen/meiersken bodde i østenden.
Flere landhandlere kom og gikk de første årene, men fra 1926 ble det mer stabilt, da Harald Hansen etablerte seg på meieriet. Harald var fra Eidsvoll og hadde erfaring som handelsbetjent både fra Kapp på Toten og samvirkelaget på Strømmen, der han også traff kona Marie. Nå ville de drive handel i egen regi og så muligheten i Gjerdrum.
Landhandelen solgte naturligvis matvarer og slikt vi forbinder med dagens dagligvarebutikker. Men i tillegg kunne en kjøpe diverse isenkram og forskjellig til landbruksdrift, som spiker, ståltråd, deler til seletøy osv., og mye annet. Landhandelen og meieriet var også en lokal møteplass for folk i området.
Da Gjerimeieriet ble nedlagt i 1955, kjøpte Harald Hansen hele det gamle meieribygget. Butikken kunne da utvides innover i meieriavdelingen. Etter at landhandelen på Sandum ble nedlagt på 1960-tallet, hadde Marie og Harald hele østbygda som kundegrunnlag.
Harald Hansen pensjonerte seg i 1973. Da flyttet sønnen Bjørn Hansen med familie hjem til Gjerdrum, og overtok forretningen. Hele første etasje på meieriet ble da tatt i bruk til butikklokale og bygd om til selvbetjening. Butikken holdt det gående til 1991. Da var konkurransen fra butikksenteret på Kløfta blitt merkbar, og ingen ønsket å overta. Dermed ble det nedleggelse.
Du kan lese mer om både meieriet og landhandelen i artikler på www.gjerdrumhistorielag.no.

Lambert Gustavson var født i 1897 i Älvsborgs Len i Sverige. Han kom til Gjerdrum i 1916 da han fikk jobb som gårdsgutt ...
08/01/2026

Lambert Gustavson var født i 1897 i Älvsborgs Len i Sverige. Han kom til Gjerdrum i 1916 da han fikk jobb som gårdsgutt på Kokstad. Men i 1924 gjorde han et valg som forandret livet hans. Dette året bestemte styret ved Åmot meieri at de ville begynne å levere mjølka si med bil i Oslo, i stedet for med hest på jernbanestasjonen på Kløfta. Lambert tok en sjans. Han lånte penger av kjente, kjøpte lastebil, bød fram sine tjenester til meieriet og fikk tilslaget. Fra da av og til 1956, da Åmotmeieriet ble nedlagt, var det hele tida Lamberts rutebilselskap som sto for mjølketransporten til byen, og likedan godstransporten tilbake.
Etter hvert ble også virksomheten utvidet til persontransport, og han måtte ansette sjåfører. Særlig utover på 1950-60-tallet var det stadig flere som daglig hadde transportbehov, bl.a. som pendlere innover til Skedsmo, Strømmen og Oslo. Rutebilen (bussen) gikk fra Vestby til Ankertorget. På det meste hadde Lambert 5-6 ansatte, 3 busser og en godsbil. Flere av villaene på sørsida av «Vestbytoppen» ble satt opp av Lamberts sjåfører.
I 1962 ble Romerike Busstrafikk etablert som en sammenslåing av flere små rutebilselskap på Romerike. Lambert solgte seg inn her med sine busser og ansatte, og det gjorde også hans «konkurrent» i Østbygda, Lars Huser.
På 1950-tallet dreiv Lambert også med litt turbiltrafikk. Folk (særlig fra Vest-bygda) ble med på billige ferieturer rundt i landet. På bildet er turbilen fotografert i Vinje av Ingrid Aksdal, som var med på flere slike turer. Foran bussen står sjåføren Hans Sand.
Under Gjerdrum historielags artikkelsamling på www.gjerdrumhistorielag.no finner du en lengre artikkel om Lambert, som jo var en slags original.

Adresse

Asktorvet 3
Gjerdrum
2022

Nettsted

Varslinger

Vær den første som vet og la oss sende deg en e-post når Gjerdrum bygdebok legger inn nyheter og kampanjer. Din e-postadresse vil ikke bli brukt til noe annet formål, og du kan når som helst melde deg av.

Snarveier

Del

Type