Forsvarets forskningsinstitutt (FFI)

17/08/2026

⚡️ Hva skjer hvis energisystemet utsettes for cyberangrep, sabotasje eller væpnet konflikt?

En ny rapport om energisikkerhet mener Norge må tenke helt nytt. Energisikkerhet handler ikke lenger bare om tilgang på energi, men om nasjonal sikkerhet, beredskap og totalforsvar.

Blant de viktigste anbefalingene fra ekspertgruppen er:
✅ styrke forskning og innovasjon rettet mot alvorlige kriser og hybride trusler
✅ etablere forsknings- og innovasjonssentre for energisikkerhet
✅ bygge opp kompetanse på scenarioanalyse, stresstesting og situasjonsforståelse
✅ satse betydelig mer på digital sikkerhet og beskyttelse av energisystemene
✅ redusere sårbarheter i kritiske forsyningskjeder
✅ styrke samarbeidet med NATO, EU og våre nordiske naboer

Kort sagt: Et robust energisystem er ikke bare energipolitikk. Det er sikkerhetspolitikk.

Fra FFI deltok Stig Rune Sellevåg i ekspertgruppen, sammen med dyktige folk fra Gassco, Equinor, Barents Nett, Havtil - Havindustritilsynet, NTNU - Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet, Fornybar Norge, Offshore Norge, Nasjonal sikkerhetsmyndighet, Statnett, Statkraft, NVE, Sokkeldirektoratet, UiS, Adepth Minerals, Norsk Industri, Forsvarets høgskole, THEMA Consulting Group, Norce og Energidepartementet.

Les mer hos Norges forskningsråd / Energi2050:
https://www.forskningsradet.no/energi-2050/nyheter/rapport-ekspertgruppe-energisikkerhet/

07/08/2026

🔎 Kunstig intelligens. NATO uten USA. Matberedskap i krise og krig. Arktis. Kampen om sannheten og kvanteteknologi.

Dette er bare noen av temaene der forskere fra FFI bidrar med kunnskap og kompetanse under
under Arendalsuka 2026.

👉 Se oversikt over alle arrangementene der forskere eller ansatte fra FFI deltar:
https://www.ffi.no/aktuelt/arrangementer/arendalsuka-2026

Her finner du en oversikt over arrangementene der du kan møte forskere og ansatte fra FFI under Arendalsuka 2026.

28/07/2026

Gasslekkasjar og brannar med farleg røyk kan skade folk langt unna ein ulykkesstad. 🔥🧑‍🚒❗
Når eit farleg stoff blir sleppt ut i ein by, vil vindforholda avgjere kor raskt stoffet spreier seg, kva område som blir ramma og kvar styresmaktene bør setje inn tiltak.

Problemet er at vinden i ein by oppfører seg annleis enn på opne flater. Bygningar skaper virvlar, kanalisering og lokale vindmønster som gjer det vanskeleg å føreseie korleis ei gass- eller aerosolsky vil bevege seg.

No har FFI og svenske FOI utvikla ein metode som kan hjelpe oss med å føreseie lokale vindforhold i bymiljø. Forskinga kan bidra til betre vern av både innbyggjarar, nødetatar og kritisk infrastruktur dersom ei alvorleg hending skulle oppstå.

Vil du lese meir om forskinga? Sjå lenke i kommentarfeltet.👇💡



📷: FFI, ITTI - CBRN Department, Adobe Stock

01/07/2026

Hvordan vil Norges sikkerhetspolitiske omgivelser utvikle seg de neste tiårene? 🤔 I en ny rapport lanserer FFI en ny metode for sikkerhetspolitiske fremtidsanalyser. Målet er å gi politikere og Forsvarets ledelse bedre beslutningsgrunnlag.

Metoden består av to hovedsteg:
1. Først kartlegges mulige utviklinger i Norges strategiske omgivelser 15–25 år frem i tid. Kartleggingen baseres blant annet på workshoper og intervjuer med eksperter.
2. Deretter vurderes sannsynligheten for ulike utviklingstrekk på 3–5 års sikt.

– Til sammen danner disse stegene et «sikkerhetspolitisk langtidsvarsel» om hvilke utviklinger som ligger i horisonten, forklarer forsker Noah Wicken.

Det er vanlig å bruke scenarioer for å illustrere mulige fremtider. FFIs metode går et steg videre ved å inkludere prediksjoner av hva som er mest sannsynlig på kort til mellomlang sikt. Disse prediksjonene samles inn gjennom en såkalt prediksjonsturnering, der deltagere estimerer sannsynligheten for konkrete hendelser og utviklingstrekk.

Fra 2017 til 2020 arrangerte medforfatter Alexander W. Beadle en av verdens største turneringer for å undersøke hvor godt vi kan forutsi konkrete sikkerhetspolitiske spørsmål – som hvor lenge krigen i Ukraina vil vare.

– Resultatene viste at det finnes enkeltpersoner som klarer å forutsi slike hendelser langt bedre enn de fleste andre, og betydelig lenger frem enn tidligere antatt, forteller Beadle.
I høst starter FFI en ny prediksjonsturnering. Vurderingene til de mest treffsikre deltagerne i denne turneringen skal brukes i det sikkerhetspolitiske langtidsvarselet. Målet er å aggregere et så presist bilde som mulig av sannsynlige utviklinger i trusselbildet mot Norge de neste årene.

Vil du delta i denne sikkerhetspolitiske dugnaden?
I kommentarfeltet finer du lenke både til rapporten og til den nye prediksjonsturneringen. 👇

Foto: Kristian Kapelrud/ Forsvaret.

FFI lanserer en ny metode for sikkerhetspolitiske fremtidsanalyser. Målet er å gi bedre beslutningsgrunnlag ved ikke bare å utforske hva som kan skje – men også hva som er mest sannsynlig.

24/06/2026

Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å spre desinformasjon – og vanskeligere å vite hva som er virkelig, og hva vi kan stole på.

I denne ukens episode av Ugradert snakker vi med forsker Paul Buvarp om hvordan KI har endret informasjonsmiljøet generelt og informasjonskrigføring spesielt. 🎧🤖

Lenke til sak og podkast i kommentarfeltet.

24/06/2026

Aiai! KI-alarm.
Hvorfor er det en blendende vakker kvinne i logoen til denne ukens episode av Ugradert? 🎧🤔

Fordi vi skal snakke om KI-generert innhold, (Jepp, hun der finnes ikke i virkeligheten)
Kunstig intelligens gjør det enklere enn noen gang å spre desinformasjon – og vanskeligere å vite hva som er virkelig, og hva vi kan stole på.

I denne ukens episode av Ugradert snakker forsker Paul Buvarp om hvordan KI har endret informasjonsmiljøet generelt og informasjonskrigføring spesielt.

Lenke til sak og podkast i kommentarfeltet.

23/06/2026

Kan Forsvaret sprenge under vatn utan å skade naturen rundt? 🌊💣

Ja, meiner FFI-forskarar. Forsvarets planlagde øvingsfelt i Ofotfjorden krev regelmessig trening med ekte sprengstoff. For å skåne kysttorsk, sjøpattedyr og oppdrettslaks har FFI rulla ut konkrete miljøtiltak. Det inkluderer ein vegg av luftbobler som faktisk absorberer trykket.

– Prosjektet er viktig for den nasjonale tryggleiken, samstundes som vi vernar naturressursane, seier sjefsforskar Petter Helgevold Kvadsheim.

Lenkje til artikkelen finn du i kommentarfeltet.

20/06/2026

Nå i vår ble personell fra alle forsvarsgrener, fra Forsvarsmateriell og fra FFI hedret. De fikk medalje for innsatsen sin i ulike operasjoner som støtter Ukraina. Likevel var det de minste som fikk mest oppmerksomhet under hjemkomstparaden på Hellerudsletta i Akershus.

Generalmajor Anders Jernberg, sjef for Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO), ledet det som ble en høytidelig mønstring. Over 200 mennesker var til stede, mange av dem familiemedlemmer til dem som har vært ute i tjeneste.

Forsvarets stabsmusikkorps, under ledelse av musikkaptein Morten Apelman, satte en fin ramme rundt seremonien.

I talen sin la Jernberg vekt på den enorme bredden i kompetanse som har vært i sving. Personell fra fem ulike operasjoner var samlet, alle med det felles mål å understøtte Ukrainas kamp for frihet.
– Oppdragene dere har løst har vært avgjørende på mange nivåer, fra det geopolitiske til det taktiske, sa Jernberg.

– Dere har håndtert usikkerhet og endringer på en meget god måte, framhevet generalmajoren.

FFI-direktør Kenneth Ruud var en av medaljeutdelerne.
Selv om de militære medaljene hang høyt, var det et ekstra følelsesladd øyeblikk da mange av de tjenestegjørendes barn stilte foran orkesteret. De ble tildelt «Hjemmeheltmedaljen». Dette var Forsvarets måte å anerkjenne at belastningen er stor også for dem som venter hjemme.

– Forsvaret og nasjonen anerkjenner at det er en økt belastning på de nærmeste når noen i familien deployerer. Dere bidrar til at Forsvaret klarer å løse oppdragene sine, sa Jernberg før barna mottok stor og lang applaus fra salen.

Stoltheten hos de frammøtte var ikke til å ta feil av. Med strøkne luer og i giv akt lyttet tilskuerne til stabsmusikkens «Ja, vi elsker». Arrangementet ble en verdig markering av det krevende, men også viktige kapittelet for de mange deltakerne som har bidratt i Ukraina fram til nå.

19/06/2026

Det finnes ingen andreplass i krig. 🚫🎖️ Hvis fienden stopper GPS-signalene blir Forsvaret sårbart. Hvordan navigerer vi trygt hvis satellittene slukkes?

Et viktig svar ble presentert under en fullsatt FFI-frokost i Deichman-salen i Oslo nylig: kvantesensorer. Teknologien i «Kvante 2.0»-bølgen kan om noen år være klar til å gi reell militær nytte.

✈️ For eksempel kan kvantesensorer brukes i navigasjon. FFI ser på hybridsensorer, der. tradisjonell treghetsnavigasjon fanger de raske bevegelsene, mens kvantesensoren kontinuerlig nullstiller feilene. Slik kan en blant annet utnytte jordas magnetfelt til å finne vei.

Teknologien er for alvor på vei ut av laben. I samarbeid med partnere som Kongsberg – der direktør Terje Nilsen faktisk har tatt mellomnavnet Kvante (!) 🚗 – rettes blikket nå mot miniatyrisering og støyhåndtering.

Framtidas forsvar handler med andre ord også om å mestre de aller minste byggesteinene i universet.

👉 Les mer om FFIs kvantesatsing:
https://www.ffi.no/aktuelt/nyheter/kvantesensorer-kan-redde-oss-dersom-gps-en-slukkes

Kvantefenomener som superposisjon, kalde atomer og diamanter med innebygde feil kan sørge for at fly, skip og kjøretøy finner veien dersom for eksempel GPS-signalene blir borte.

18/06/2026

FFIs forskning får konsekvenser!🤩🙌

Det ligger hundretusenvis av tonn ammunisjon i norsk natur og i norske farvann.

Dette er ikke bare et historisk problem. Ammunisjonen kan fortsatt detonere, og inneholder stoffer som kan skade både miljø og mennesker. I mange år har forskere ved FFI kartlagt hvor denne ammunisjonen ligger, og undersøkt risikoen den utgjør.

Men ansvaret for opprydding har vært fragmentert. Det har manglet en samlet plan.

Nå skjer det noe viktig:
Stortinget har vedtatt at regjeringen skal lage en samlet oversikt og legge frem en plan for prioritering og rydding av sprengstoff og ammunisjon i løpet av 2026.

For oss som jobber med dette, er det svært positivt å se.

Forskning skal ikke bare gi oss mer kunnskap. Den skal også bidra til beslutninger og handling. Når analyser, kartlegging og risikovurderinger blir brukt som grunnlag for konkrete politiske vedtak, ser vi at arbeidet vårt får den effekten vi ønsker.

Dette vedtaket er et viktig steg mot å håndtere en omfattende men lite synlig sikkerhets- og miljøutfordring.

Og det er et godt eksempel på hvorfor langsiktig kunnskapsbygging er så viktig.

Lenke til sak i kommentarfeltet.

📷: FFI, NTB, Forsvaret