01/11/2025
Har det skjedd noe historisk på datoen 30. oktober? Ja, det har faktisk det. Store hendelser. Og små hendelser. Og noe midt imellom.
Igår vil jeg hevde at det skjedde noe historisk som ligger på den delen av skalaen som kalles store hendelser. Ikke på verdensbasis, men på et veldig lokalt plan, ute i skjærgården utenfor Kråkerøy. I en redningsbåt fra Christian Radich ble det ærverdige og noble lille sherryfatet fra Det Norske Brenneri i Grimstad, fylt med Akevitt Som Har Kryssa Driter´n 2 Ganger, fraktet rundt Driter´n to ganger for SISTE gang. Den trofaste og rare sjarken vi har brukt tidligere ,hadde noen motorproblemer, så da måtte det duge med en redningsbåt fra Christian Radich.
Driter´n ble både runda OG kryssa for aller siste gang, og det var med solid erfaring og stedsbekjentskap vi la til ved Driterns østre kystlinje, nærmere bestemt på Langspruten, hvor de siste 2 krysningene til fots skulle tas. Og akkurat i samme ånd som dette eventyret startet, med rikskringkastingen, den 5. mars 2021, var også nå NRK med på tur, for slutte sirkelen kan man på en måte si. Og med det samme mannskapet som det hele begynte med.
Og det ble en helt annen type krysning også. Dette var siste gang, vi tok det veldig med ro, og bestemte oss heller for å ta oss en skikkelig rundtur ute på Dritern, til alle de stedene på holmen som vi har døpt selv de siste fem årene.
Fra Langspruten mot Smygern og Møkaberget, til Ræva og opp til Nødskvetten og videre til Sprekken, innom Lortebusken og vestover til Rompeskåla og opp til Muldvarpen, østover med utsikt til Tælpen og Lempeloffen, for så og avslutte runden der vi starta, med Pottebekken som siste stopp før vi var tilbake til Langspruten. Med andre ord, veldig mye fatkontakt på denne aller siste turen ut til Driter´n, og det er det jaggu meg sånn det skal være på en slik høytidelig og historisk dag.
Mannskapet mimra underveis om de store øyeblikkene denne ferden har hatt. Fra da vi nesten ble jaget til havs av sinte svaner i juni 2021, etter nesten å ha tråkket oppi et rede. Eller den dramatiske turen på høsten samme år, på starten av hummerfiske, da vi nesten endte opp på havets bunn etter stormfulle vindkast, og måtte drukne vår panikk i dyr fransk rødvin på Hankø Yacht Club. Eller jubileumsturen i 2022, da eiketønna måtte sjøsettes pga den høye vannstanden og nesten drev til havs og til fremmedspråklige kyster. Og sist, men ikke minst: Jul På Driter’n. Med egen låt. Med selveste Odd René Andersen på bridge. Som synger om å lukte ribbefett på enhver liten skjærgårdsflekk🎶 Og da vi kryssa holmen fant en einebærsbusk som vi gikk rundt og loggførte på Strava ❤️
Latteren satt løst og det var et vemodig, men vakkert adjø. Komponist, ballastmester og sertifisert julenisse Andreas. Når sjøen kruser og praten går, står han støtt - både fysisk og mentalt. Kaptein Petter. Rask i replikken, utålmodig som få, men med hjertet på riktig sted. Ole-Christian. Førstefenderen. Humørspreder, skrønemaker, og trygg som fjell. Han har bein som brygger og armer som årer. Fredrik som kan snakke flytende italiensk som bare nordmenn forstår.
Nå skal Driter´n få hvile litt, og måkene igjen kan få fred og ro. Og vi kan snart ta oss en tår av denne siste turen. Med glade tårer i øya.
Det ble en fin historie dette her. Og såpass fin at jeg skriver boka om dette eventyret. «2 Ganger Rundt Driter’n» heter den. Og jeg har skrevet den helt sjøl.
Den aller siste turen vår med Akevitt Som Har Krysset Driter’n 2 Ganger ble dokumentert og kringkastet i direktesendt radio igår av den eminente Magnus Brenna-Lund 🫶🏽 Lytt gjerne med et stykke kransekake ved siden av. 13 minutter og 29 sekunder uti sendinga 🤞🏽🤞🏽
https://radio.nrk.no/serie/distriktsprogram-oestfold/DKOS02029925?utm_source=nrkradio&utm_medium=delelenke-ios&utm_content=prf:DKOS02029925
