09/07/2026
Heilt einig!
Høye strømpriser skyldes ikke at Porsgrunn mangler et vindkraftverk.
Lanner løser ikke den energipolitikken som har skapt problemet.
Ådne Naper forsøker å framstille det som om Industri, og Næringspartiet sier nei til all ny kraftproduksjon. Det er feil.
INP sier ikke nei til mer kraft. Vi sier nei til å gjøre åtte vindturbiner på Lanner til svaret på en energikrise som er skapt gjennom mange år med nasjonal energipolitikk.
Vi er helt enige med Naper i én ting: Industrien trenger lavere energikostnader. Men vi er grunnleggende uenige om hva som har skapt dagens situasjon.
Høye strømpriser skyldes ikke at Porsgrunn mangler et vindkraftverk. De skyldes blant annet en energipolitikk som har knyttet Sør-Norge tett til det europeiske kraftmarkedet, samtidig som stadig flere kraftkrevende forbrukere kobles til nettet.
Derfor blir det altfor enkelt å hevde at løsningen er flere vindturbiner.
Industrien selv peker på noe helt annet.
I rapporten fra Powered by Telemark peker både Yara og Eramet på høye strømpriser, kostbar elektrifisering, dyre CO₂-løsninger, tollbarrierer og manglende konkurransevilkår som de største utfordringene. Ingen av dem sier at Lanner er nøkkelen til å sikre industriens framtid.
Det er industrien vi bør lytte til.
Samtidig planlegges det nå en rekke store datasentre i Norge. Disse prosjektene kan legge beslag på svært store mengder kraft, mens de skaper langt færre arbeidsplasser enn tradisjonell prosessindustri.
Dette reiser et viktig politisk spørsmål:
Skal begrensede kraftressurser først og fremst brukes til internasjonale datasentre eller til norsk industri som har skapt arbeidsplasser og verdier i generasjoner?
For INP er svaret enkelt. Norsk industri må prioriteres først.
Det er også et spørsmål jeg savner at Ådne Naper og andre vindkraftforkjempere svarer på.
Hvis mer grønn energi er så avgjørende, hvorfor er ikke industriparken allerede dekket av solcelleanlegg?
Her finnes enorme takflater på lagerbygg, produksjonsbygg og industrilokaler. Tusenvis av kvadratmeter kunne produsert lokal fornybar energi uten å bygge ned verdifull natur.
Ingen hevder at sol alene løser kraftutfordringen. Men det illustrerer at det finnes flere virkemidler enn å bygge vindkraft i urørt natur.
Et annet spørsmål er hva som har skjedd med kraften Grenland allerede har frigjort.
Da Hydros magnesiumverk på Herøya ble lagt ned, forsvant et strømforbruk på rundt 220 MW kontinuerlig effekt, nær 2 TWh i året.
Hvor er denne kraften blitt av?
Hvis kraftmangelen er så dramatisk som det hevdes, burde dette være et naturlig spørsmål å besvare før man konkluderer med at Lanner er løsningen.
INP ønsker en annen energipolitikk.
Vi vil oppgradere eksisterende vannkraft, styrke strømnettet, utrede kjernekraft, stimulere til lokal energiproduksjon og prioritere kraft til industri framfor nye store kraftforbrukere når kapasiteten er begrenset.
Vi mener også at Norge må føre en energipolitikk som i større grad ivaretar norske forbrukere og norsk industri. Det er legitimt å diskutere hvordan tilknytningen til det europeiske kraftmarkedet, utenlandskablene og prioriteringen av nye kraftkrevende etableringer påvirker strømprisene og kraftbalansen.
Til slutt vil jeg stille Ådne Naper et enkelt spørsmål:
Hvis åtte vindturbiner på Lanner er så avgjørende for industriens framtid, hvorfor peker industrien selv på helt andre utfordringer?
Det er ikke Lanner som avgjør om Herøya lykkes.
Det avgjørende er om norske myndigheter er villige til å gi industrien stabile kraftpriser, forutsigbare rammevilkår og en energipolitikk som setter norsk verdiskaping foran symbolpolitikk.
Det er der den virkelige debatten bør ligge.
Gunnar West Sørlie
Industri- og Næringspartiet Porsgrunn (INP)
