22/05/2026
Oslofjorden trenger løsninger som faktisk virker, ikke bare mer byråkrati.
Forskerne peker på nitrogen, fosfor, algeoppblomstring, oksygensvikt og forurensning som noen av hovedproblemene i Oslofjorden. Likevel opplever mange at løsningene først og fremst blir mer byråkrati, flere forbud og stadig nye krav for vanlige folk langs kysten.
Ingen er imot bærekraft eller vern av bestandene, men tiltakene må være gjennomtenkte. Et godt eksempel er kravet om fluktåpninger i krepseteiner. Med større maskevidde kan småkreps naturlig gå ut og inn av teinene, noe som gjør ekstra fluktåpninger unødvendige. Da kunne man heller produsert nye teiner med større masker over tid, i stedet for å pålegge folk mer plast, mer ombygging og mer byråkrati.
Vi som bruker fjorden ser også at virkeligheten er mer sammensatt. Nullfiskeområder har bidratt til økning i hummerbestanden enkelte steder, men samtidig ser man også at svært t***e bestander kan føre til mer sykdom og ubalanse.
Samtidig må vi ikke glemme at vanlig stangfiske etter arter som makrell ikke er noen trussel mot bestandene, men tvert imot en viktig del av kystkulturen og folkehelsa. Det gir barn og voksne naturopplevelser, matglede og tilhørighet til fjorden. Slike aktiviteter burde det fortsatt være rom for langs kysten.
Skal vi redde fjorden, må vi ta tak i årsakene forskerne faktisk peker på og bruke mer lokal kunnskap og sunn fornuft, ikke bare mer byråkrati og flere forbud som gjør det vanskeligere for folk å bruke fjorden på en ansvarlig måte.
Nullfiskeområder maskerer problemene, de løser dem nødvendigvis ikke.
Johnny Bakken
Fylkestinget i Vestfold fylkeskommune støtter alle forslag til fiskeritiltak for å gjenopprette den økologiske tilstanden i Oslofjorden.