06/03/2026
Psykolog med sovepose ❤️
Om "hvorfor går man ikke bare" og mekanismene i voldelige forhold.
Da Frognerkvinnen startet sin forklaring startet hun med å kommentere på «hvorfor hun ikke bare gikk».
Det er en forståelig start: mange skjønner ikke prosessene som gjør at man blir i et destruktivt forhold. Man skulle tro at «å gå» var den enkleste beslutning i verden, men det er det ikke.
Jeg har jobbet med sinnemestring og aggresjonsproblemer i mange år og min erfaring er at det er langt vanskeligere å gå i et voldelig forhold, enn i et vanlig forhold.
Det er mange grunner til det, her er de mest vanlige:
En ting man ikke tenker på er at volden i seg selv, og da spesielt den psykiske volden, gjør at folk mister kontakt med egne grenser. Det ødelegger rett og slett folks evne til å sette grenser og si nei.
Personer som strever med aggresjon strever veldig ofte med avvisning, nei og nettopp det at andre setter grenser. Det gjør at det allerede tidlig blir sterke, negative reaksjoner på disse tingene, hvilket gjør at personen som blir utsatt, ofte mister denne evnen mer og mer.
Så kan man spørre seg: hvorfor går man ikke første gang det skjer? Jo, det vanlige mønsteret i voldelige forhold, er at det starter veldig bra. Veldig mange beskriver det nettopp som hun gjør «at man bare klikker».
Ubehaget starter gjerne med små, ubehagelige episoder Disse etterfølges enten av bortforklaringer (det er vel ikke så farlig, hvorfor reagerer du på det?) eller unnskyldninger, fortvilelse hos utøver og lovnader om at det aldri skjer igjen. Det gjør at man godtar den lille overtredelsen, problemet er at det bare er starten.
Deretter følges det gjerne av en periode der parforholdet er veldig bra, før det gjentar seg med mer alvorlige overtredelser. Igjennom dette mønsteret så flyttes gradvis grensene for hva som er normalt og utsatte godtar ofte flere og flere ting den aldri ville godtatt til vanlig.
Vold kan også være vanskelig å se, hvilket gjør det enda verre å sette grenser. De fleste jeg har snakket med, klarer ikke se volden de selv blir utsatt for.
De fleste reagerer på fysisk vold, fordi det er så konkret. Det er imidlertid den psykiske og den latente volden som er det verste og den kommer ofte først. Altså vold som ikke kommer tydelig frem i en rettssak.
Det er den psykiske volden som angriper ens egenverdi, ens evne til å stole på seg selv og egne følelser og meninger og ens grenser. Det er med all sannsynlighet dette som har vært det mest skadelige for de involverte og som har gjort det vanskelig å gå.
Det beste kjennetegnet på at man er i et slikt forhold er at du begynner å tilpasse adferden din til den andre over tid, at du slutter med ting du liker å gjøre og begynner å gjøre det du ikke har lyst til.
En annen ting som er viktig å huske på er at mange som utøver vold er ikke de gjennomonde menneskene som bare vil ødelegge den andre. Slike folk finnes, men det er ikke normalen.
Det vil si at du som utsatt ofte er partner med en person som både er god, kjærlig, empatisk og veldig sårbar. Mange som strever med vold har svært vonde oppveksthistorier og man kan få dyp empati for det strevet de står i.
Brorparten av de som utøver vold ønsker også å slutte, men siden dette er sterke, indre krefter så klarer de det ikke alene. Ofte må det mye og god hjelp til over tid for å få bukt med voldsproblemer og ikke minst krever det dedikasjon og hardt arbeid fra utøvers side.
Mange kvier seg for å gå i terapi for voldsproblemer fordi det er så skambelagt. De foretrekker nettkurs eller kurs og lar være å oppgi hvor alvorlig volden egentlig er, eller de går i terapi for andre psykiske lidelser uten å fortelle om volden de utøver.
Det er dette som er virkeligheten for de i voldelige forhold, ikke det vi ser på film med den utelukkende onde utøveren. Det er denne kjærligheten og nærheten som de strever med å forklare for andre.
Det er imidlertid sånn at vold er like skadelig uansett om det er gjort med overlegg eller skjedd fordi man overreagerte som følge av egne traumer. Partner blir akkurat like ødelagt, kjærligheten drepes like frem og utøver ender med å ødelegge de han eller hun elsker mest.
Er du selv i tvil om du er i et voldelig forhold, ta kontakt med ditt lokale krisesenter og prat med dem.
Strever du selv med aggresjonsproblemer, ta kontakt med familivernkontoret, Brøsetmodellen eller Alternativ til vold. De vil møte deg på en empatisk og god måte, de vet mye om hvilket strev dette er og de vil enten kunne tilby hjelp eller peke deg i riktig retning. Du trenger ikke henvisning.
