24/01/2022
Kjære Angsten min
Javel, der var du igjen. Du får bare komme. Du er jo ikke farlig, du bare lurer meg til å tro at det er fare på ferde. Jeg lar deg bare komme, og kommer ikke til å jobbe imot deg. For du syns ikke det er så spennende lengre når du ikke får noe oppmerksomhet. Det virker som om du vil at jeg skal bli anspent. Men det blir jeg ikke nå, for jeg vet du ikke er farlig.
Jeg slapper av i kroppen. Slapper av i øyebrynene, slapper av i kjeven også slapper jeg godt av av i skuldrene. Da klarer du ikke å ta like mye plass. Jeg begynner å kjenne deg nå, og jeg vil ikke ha deg som fiende, så da skal du heller bli min venn. En venn som minner meg på å roe litt ned.
Jeg blir minnet på å gi fokus til pusten min, som jeg ofte glemmer i hverdagen. Jeg kjenner hvordan luften går ut og inn av nesen min. Da legger jeg merke til om den er kald eller varm. Jeg husker på å puste roligere. Inn og ut, og fyller magen med luft ved hver innpust.
Takk for påminnelsen sier jeg, og skriver ned erfaringen så jeg husker det neste gang du kommer på besøk. For det er ikke like ofte lengre💚
Dette er min erfaring, og en teknikk og en innstilling som hjelper for meg.
Håper den er til inspirasjon for noen andre. Lagre til behovet er der💚
Trenger du noen å snakke med:
Besøk mhu.no eller ung.no💚
