Næringspolitisk forum i Oslo Arbeiderparti

22/07/2026

08/07/2026

Norway Stands Strong with Ukraine! 🇳🇴🤝🇺🇦

Today at the NATO Summit in Ankara, Prime Minister Jonas Gahr Støre met with Ukrainian President Volodymyr Zelenskyy to reaffirm Norway's steadfast support.

Air defense remains one of Ukraine’s most critical and urgent priorities. While Ukraine bravely defends its homeland, Russia’s brutal airstrikes on civilians, cities, and essential energy grids continue.

To help protect Ukrainian skies, Norway is committing NOK 3 billion (approx. $285 million USD).

We are teaming up directly with American manufacturers—alongside Denmark, Germany, and Canada—to fund the purchase of Patriot missiles through NATO’s PURL program.

Together, with our allies, we stand united in ensuring Ukraine has the equipment it urgently needs to defend its people.

Embassy of Canada to the U.S.
German Embassy Washington
Embassy of Denmark in the United States
Embassy of Ukraine in the USA / Посольство України в США

Photo: Torbjørn Kjosvold, The Office of the Norwegian Prime Minister

05/07/2026

Gratulerer til Norge 🇳🇴 ❤️🌹 og fantastiske landslaget vårt 🌹❤️🇳🇴for en bragd

05/07/2026

❤️🇳🇴Helsevesenet vårt leverer – og tusenvis av ansatte fortjener anerkjennelse 💙🇳🇴

Det gjør inntrykk å lese kommentarfelt som preges av sinne, mistillit og påstander om at «ingenting fungerer».

For det første er det fullt lov å være kritisk til regjeringen.

Det er også fullt lov å mene at ventetidene fortsatt er for lange.

Men kritikken blir bedre når den bygger på fakta.

Tallene fra Statistisk sentralbyrå viser at den norske spesialisthelsetjenesten behandlet over 2,7 millioner mennesker i 2025.

📊 2 716 218 personer fikk behandling i somatisk spesialisthelsetjeneste.

📊 2 592 768 personer fikk poliklinisk behandling.

📊 580 713 personer hadde døgnopphold på sykehus.

📊 199 161 personer fikk behandling innen psykisk helsevern for voksne.

Bak disse tallene ligger millioner av konsultasjoner, undersøkelser, operasjoner og behandlingsforløp.

Bak tallene ligger også mennesker.

👨‍⚕️ Leger

👩‍⚕️ Sykepleiere

🩺 Helsefagarbeidere

🚑 Ambulansepersonell

🧹 Renholdere

📋 Sekretærer

🏥 Portører

💻 Teknologer

👨‍🔬 Forskere

Alle dem som hver eneste dag sørger for at helsevesenet fungerer når vi trenger det som mest.

Samtidig står helsevesenet overfor enorme utfordringer:

📈 Flere eldre

📈 Flere kroniske sykdommer

📈 Mangel på helsepersonell

📈 Mer avansert behandling

📈 Stadig høyere forventninger fra oss som pasienter

Ingen regjering kan trylle bort disse utfordringene.

Det avgjørende spørsmålet er derfor ikke om utfordringene finnes.

Det avgjørende spørsmålet er hvordan vi møter dem.

Derfor er det interessant å se på hva som faktisk skjer.

I 2025 gikk ventetidene ned.

📉 Samlet ventetid falt fra 74 til 66 dager.

📉 Innen somatikken falt ventetiden fra 77 til 68 dager.

📉 Innen psykisk helsevern for voksne falt ventetiden fra 55 til 46 dager.

Det betyr at helsevesenet behandlet flere pasienter samtidig som ventetidene ble redusert.

Det er ikke et tegn på et helsevesen i kollaps.

Det er et tegn på et helsevesen som arbeider hardt for å levere bedre tjenester.

Derfor er regjeringens nye mål interessant:

🎯 Du skal normalt ha fått behandling eller være i gang med behandling innen 60 dager.

For å komme dit innføres flere konkrete tiltak:

📱 Pasienter skal enklere kunne velge behandlingssted gjennom Mitt sykehusvalg.

📅 Flere skal få tildelt time allerede i første brev gjennom Rett på time.

🤝 Flere langsiktige avtaler skal inngås med private og ideelle aktører.

⚙️ Sykehusene skal bruke personell, teknologi og utstyr mer effektivt.

💻 Pasienter skal enklere kunne endre timer digitalt.

Ingen av disse tiltakene løser alt alene.

Men de er konkrete forsøk på å redusere ventetidene og gjøre hverdagen enklere for pasientene.

Ingen kan garantere at alle mål nås over natten.

Men det er vanskelig å hevde at «det ikke er gjort en dritt» når:

✅ Over 2,7 millioner mennesker får behandling.

✅ Ventetidene går ned.

✅ Nye tiltak innføres for å få pasientene raskere gjennom systemet.

✅ Helsevesenet håndterer stadig flere pasienter med stadig mer avanserte behov.

Kritikk er viktig i et demokrati.

Men anerkjennelse er også viktig.

For bak alle statistikker, budsjetter og politiske diskusjoner står mennesker som går på jobb hver eneste dag for å hjelpe andre.

Det er den usynlige kapitalen i norsk helsevesen.

Og den fortjener både respekt, tillit og anerkjennelse. 💙🏥🇳🇴

https://www.denusynligekapitalen.com/post/sykehuset-der-mennesker-skaper-verdier-hver-eneste-dag

Sykehus er mennesker. En hyllest til alle yrkesgruppene som hver dag skaper trygghet, omsorg, behandling og håp for pasienter og pårørende.

24/06/2026

💛 I dag presenteres skattekommisjonens rapport.💛

Debatten kommer til å handle om skatt, kapital, investeringer og penger.

Mens mange diskuterer finansiell kapital, ønsker jeg å løfte frem den menneskelige kapitalen – den som skaper verdiene i både privat og offentlig sektor.

Det er viktig.

Men jeg har lenge undret meg over noe annet:
Hvorfor snakker vi så lite om menneskene som faktisk skaper verdiene?

Om medarbeiderne.
Om kunnskapen.
Om kundene.
Om tilliten mellom folk.
Derfor skrev jeg denne bloggen:

👉 https://www.denusynligekapitalen.com/post/menneskelig-kapital

Den viktigste kapitalen finnes ikke i regnskapet.

God lesning 😊💛

Hva skaper egentlig verdier? Denne artikkelen utforsker menneskelig kapital, kunnskapsdeling og hvorfor vi lever av hverandres arbeid.

22/06/2026

«Vi skal leve av hverandres arbeid.»

❤🌹Sitatet er hentet fra Jens Stoltenberg, som igjen viser til tidligere finansminister Erik Brofoss.

Likevel snakker vi ofte om kapital som penger, investeringer og skatter – og altfor sjelden om den viktigste kapitalen av alle: menneskene.❤🌹

For hvem er det som skaper verdiene?

Er det bare de som eier kapitalen?

Eller er det også sykepleieren, læreren, utvikleren, industriarbeideren, gründeren, butikkmedarbeideren og alle de andre som hver dag bidrar med kunnskap, omsorg, kreativitet og innsats?

Uten mennesker finnes det ingen innovasjon.

Uten kunder finnes det ingen bedrifter.

Uten tillit finnes det ingen verdiskaping.

Kanskje er tiden inne for å snakke mer om den menneskelige
kapitalen – og litt mindre om den som står i regnskapet.

❤️🌹
👇 Les bloggen her:

Vi sier ofte at mennesker er vår viktigste ressurs. Likevel handler mange av våre viktigste beslutninger om alt annet. Hvordan havnet vi der?

19/06/2026

Klimaendringer er ikke bare et miljøspørsmål – det er også et økonomisk spørsmål
Diskusjonen om klima handler ofte om vær, utslipp og teknologi. Men klimaendringer påvirker også økonomien vår – arbeidsplasser, infrastruktur, matproduksjon, energiforsyning og offentlige budsjetter.

Derfor ba Ekspertutvalget om klimatilpasning (EKLIM) Statistisk sentralbyrå om å analysere hvilke konsekvenser klimaendringer kan få for norsk økonomi fram mot 2050 og 2100.

Rapporten tar ikke stilling til partipolitikk eller konkrete klimatiltak. Den analyserer hvilke økonomiske konsekvenser ulike klimascenarioer kan få dersom klimaet endrer seg slik forskningen peker på.

Hovedbudskapet er tydelig:
Klimaendringer påvirker norsk økonomi.
Kostnadene øker jo lenger ut i århundret vi kommer.
Konsekvensene rammer ulike sektorer ulikt.
Samfunnsøkonomiske kostnader blir større når man ser hele økonomien i sammenheng.
Rapporten analyserer blant annet konsekvenser for:
🌾 jordbruk
🌲 skogbruk
🐟 fiskeri og havbruk
⚡ vannkraft
🏔️ reiseliv
🏠 bygninger
🚆 transportinfrastruktur

Noen sektorer kan få midlertidige gevinster, som økt produksjon i jordbruk, skogbruk og vannkraft. Samtidig viser analysen at økte skader på bygninger, veier og annen infrastruktur trekker i motsatt retning. Særlig transportinfrastruktur peker seg ut som et område med store kostnader.

Et viktig poeng i rapporten er at kostnadene ikke stopper i den sektoren som blir rammet først. Skader og endringer forplanter seg gjennom verdikjeder, arbeidsmarkedet og offentlige budsjetter. Derfor kan de samlede samfunnsøkonomiske kostnadene bli mer enn dobbelt så høye som de direkte skadevirkningene alene.
Rapporten understreker også at analysen trolig undervurderer de samlede konsekvensene fordi flere viktige effekter ikke er inkludert, blant annet:

helsekonsekvenser
naturtap
migrasjon
endringer i internasjonale markeder
globale forsyningskjeder
effekter på verdensmarkedspriser

For en liten og åpen økonomi som Norge kan slike utenlandseffekter bli betydelige.
Konklusjonen er ikke at alle klimatiltak er riktige eller kostnadseffektive. Men rapporten viser at det heller ikke er kostnadsfritt å la være å tilpasse samfunnet til et klima i endring.
Spørsmålet er derfor ikke om klimaendringer har økonomiske konsekvenser. Spørsmålet er hvordan vi best kan håndtere dem.
Det er en diskusjon som fortjener fakta, ikke latterliggjøring. 🇳🇴🌍
Kilde: «Makroøkonomiske konsekvenser av klimaendringer for norsk økonomi», rapport utarbeidet av SSB på oppdrag fra Ekspertutvalget om klimatilpasning (EKLIM), publisert 18. juni 2026.

På oppdrag for Ekspertutvalget om klimatilpasning (EKLIM) har SSB gjennomført en analyse av klimaendringenes påvirkning på ulike sektorer og på makroøkonomiske størrelser som BNP, sysselsetting, konsum og samfunnsøkonomiske kostnader.

19/06/2026

Trygg styring i praksis – når demokratiet leverer
Det er lett å skape inntrykk av politisk kaos gjennom overskrifter og enkeltsaker. Men i et parlamentarisk demokrati er det resultatene i Stortinget som viser om en regjering faktisk leverer.Norge styres ikke gjennom presidentordre eller flertallsmakt alene. Vi styres gjennom samarbeid, forhandlinger og flertallsbeslutninger.

Det krever politisk håndverk, evne til å lytte og vilje til å finne løsninger.Det er nettopp dette som kjennetegner regjeringen ledet av Jonas Gahr Støre og Arbeiderpartiet.Tallene taler for seg selv:📄 Regjeringen har lagt frem 145 proposisjoner for Stortinget.

✅ 142 av 145 har fått flertall.
🗳️ Det er gjennomført 2 236 voteringer knyttet til regjeringens saker.

📈 Regjeringen har fått flertall i 90 prosent av voteringene.

Dette er ikke et tegn på en svak regjering.Det er et tegn på en regjering som:🤝 bygger flertall

🏛️ samarbeider på tvers av partier
⚖️ finner kompromisser
🚀 får gjennomført politikken sin
🇳🇴 skaper forutsigbarhet i en urolig tid

I en tid preget av krig i Europa, internasjonal uro og økonomisk usikkerhet trenger Norge trygg styring – ikke mest mulig støy.Trygg styring handler ikke om å få viljen sin i alle saker. Det handler om å samle flertall, ta ansvar og sikre at politikken faktisk blir gjennomført.

Når regjeringen får gjennomslag for 142 av 145 proposisjoner og vinner ni av ti voteringer i Stortinget, viser det at demokratiet virker.Det er slik Norge fungerer på sitt beste: gjennom samarbeid, ansvar og resultater. Det er trygg styring i praksis. 🌹🇳🇴

11/06/2026

🇳🇴⚡ Da vannkraften var Norges mest omstridte energikilde

Når jeg leser dagens debatt om vindkraft og havvind, får jeg ofte følelsen av at mange tror motstanden mot ny energiproduksjon er noe nytt.

Det er den ikke.

Faktisk har nesten all kraftutbygging i Norge møtt kraftig motstand.

Ja, også vannkraften.

Den samme vannkraften som i dag står for rundt 90 prosent av norsk strømproduksjon. Den samme vannkraften som driver industrien vår, sykehusene våre, skolene våre, togene våre og hjemmene våre.

Historien er verdt å huske.

⸻

💧 Mardøla-aksjonen – starten på den moderne miljøkampen

I 1970 ble Mardøla i Møre og Romsdal sentrum for det som mange regner som starten på den moderne miljøbevegelsen i Norge.

Planene om å regulere vassdraget møtte voldsom motstand.

Naturvernere lenket seg fast foran anleggsmaskinene.

Demonstranter ble båret bort av politiet.

Pressen fulgte konflikten dag for dag.

Motstanderne mente at Norge var i ferd med å ødelegge en av landets vakreste fosser.

Tilhengerne mente at landet trengte mer energi for å utvikle industri og arbeidsplasser.

Høres det kjent ut?

Det er nesten ordrett den samme debatten vi har i dag.

Forskjellen er bare at den gangen handlet det om vannkraft.

⸻

⚡ Alta-saken – en av Norges største politiske konflikter

Ingen energisak har skapt sterkere følelser enn Alta-saken.

På slutten av 1970-tallet og begynnelsen av 1980-tallet ble planene om utbygging av Alta-Kautokeino-vassdraget en nasjonal konflikt.

Demonstranter lenket seg fast.

Sultestreiker ble gjennomført.

Politiet ble sendt inn.

Samiske rettigheter ble satt på dagsorden.

Store deler av landet var dypt splittet.

Mange mente at dette var et naturinngrep som aldri kunne forsvares.

Andre mente at Norge trengte kraften.

I dag er Alta kraftverk en del av det norske kraftsystemet.

Men den gangen opplevdes konflikten som eksistensiell.

For mange unge nordmenn er det vanskelig å forstå hvor betent denne saken faktisk var.

⸻

🏔️ Tokke-utbyggingen – kampen om Telemarks natur

På 1950- og 1960-tallet ble store deler av Tokke-vassdraget bygget ut.

For mange lokalsamfunn innebar dette enorme endringer.

Elver fikk redusert vannføring.

Landskap ble forandret.

Tradisjonelle naturmiljøer forsvant.

Motstanden var betydelig.

Likevel bidro kraften fra Tokke til å bygge opp norsk industri i flere tiår.

I dag er Tokke en naturlig del av det norske energisystemet.

Den gangen var saken dypt omstridt.

⸻

🌊 Aurlandsutbyggingen – kampen om fjord og fjell

Aurlandsvassdraget var blant de mest omdiskuterte utbyggingene på Vestlandet.

Naturvernorganisasjoner advarte kraftig.

Mange mente landskapet ville bli ødelagt for alltid.

Utbyggingen ble gjennomført.

I dag bidrar anleggene med betydelige mengder kraft til det norske samfunnet.

Historien minner oss om at nesten alle store energiprosjekter har hatt en pris.

Spørsmålet har alltid vært om samfunnet mener gevinsten er større enn kostnaden.

⸻

⚙️ Aura-utbyggingen – industri eller natur?

Utbyggingen av Aura-vassdraget var tett knyttet til industriveksten i Sunndal.

På den ene siden sto arbeidsplasser, industriutvikling og verdiskaping.

På den andre siden sto naturverninteresser og lokale bekymringer.

Dette er egentlig kjernen i nesten alle energikonflikter:

Hvordan balanserer vi naturhensyn mot arbeidsplasser og samfunnsutvikling?

Det finnes ingen perfekte svar.

Men konflikten er langt fra ny.

⸻

🇳🇴 Hva lærte Norge?

Det interessante er at svært få i dag ønsker å rive vannkraftverkene.

Svært få ønsker å stenge magasinene.

Svært få ønsker å reversere elektrifiseringen av Norge.

Tvert imot.

Vannkraften regnes i dag som en av Norges største suksesshistorier.

Den har bidratt til:

🏭 Industri
⚙️ Arbeidsplasser
📈 Verdiskaping
🏥 Velferd
🏫 Skoler
🚆 Infrastruktur
💡 Elektrifisering

Likevel møtte nesten hvert eneste store kraftprosjekt hard motstand.

⸻

⚡ Historien gjentar seg

Det betyr ikke at all vindkraft er riktig.

Det betyr ikke at all havvind er riktig.

Det betyr ikke at alle prosjekter bør bygges.

Men historien viser at energidebatten sjelden er så enkel som den fremstilles.

Hver generasjon har sine energikamper.

Forrige generasjon kjempet om vannkraften.

Vår generasjon diskuterer havvind, vindkraft, kjernekraft og energisystemet for fremtiden.

Det viktigste er kanskje å huske dette:

Norge ble ikke rikt ved å si nei til all utvikling.

Norge ble rikt fordi tidligere generasjoner våget å investere i energi, teknologi, industri og fremtidige arbeidsplasser.

Det er en lærdom verdt å ta med seg inn i dagens debatt.

🇳🇴⚡💧🌊🏭📈💼🌹

11/06/2026

🇳🇴⚡️ Litt mer fakta i kraftdebatten:

Norge produserer normalt rundt 150–160 TWh strøm i året.

💧 Omtrent 90 % kommer fra vannkraft.

Og her er et faktum som ofte forsvinner i debatten:

🏠⚙️ Omtrent 85–90 % av kraften brukes i Norge av husholdninger, sykehus, skoler, kommuner, næringsliv og industri.

🌍 Bare en mindre del går til netto eksport over tid.

Det betyr at norsk vannkraft først og fremst er bygget for Norge – og brukes av Norge.

Det norske samfunnet er bokstavelig talt bygget på vannkraft.

⚡ Hydro
⚡ Aluminiumindustrien
⚡ Smelteverkene
⚡ Sykehusene
⚡ Jernbanen
⚡ Skolene
⚡ Hjemmene våre

Likevel glemmer mange at også vannkraften møtte massiv motstand:

📍 Mardøla-aksjonen
📍 Alta-saken
📍 Tokke-utbyggingen
📍 Aurlandsutbyggingen
📍 Hardangervidda-debattene

Hver eneste generasjon har hatt sine energikamper.

I dag er det havvind, strømnett og ny kraftproduksjon som diskuteres.

For meg er lærdommen fra historien ganske enkel:

🇳🇴 Norge ble ikke rikt av å si nei til vannkraft.

🇳🇴 Norge ble ikke rikt av å si nei til industrien.

🇳🇴 Norge ble ikke rikt av å si nei til teknologi.

Norge ble rikt fordi tidligere generasjoner våget å investere i fremtiden.

Derfor trenger vi nå:

✅ Oppgradering av eksisterende vannkraftverk
✅ Energieffektivisering
✅ Solkraft på bygg og allerede utbygde arealer
✅ Havvind der konsekvensene er akseptable
✅ Forskning på kjernekraft og nye energiløsninger
✅ Et sterkere strømnett

Å si nei til alt er ikke en energipolitikk.

Hvis Norge skal ha:

⚙️ Industri
💼 Arbeidsplasser
📈 Verdiskaping
🔋 Elektrifisering
🏥 Velferd
🤖 Digitalisering og kunstig intelligens

…så trenger vi også mer kraft.

Vi kommer ikke til fremtiden ved å leve på investeringene til våre besteforeldre alene.

Vi kommer dit ved å bygge videre på dem.

🇳🇴⚡️💧🌊🌞💪🌹