Språkrådet (NO)

30/06/2026

🥇 Kven er din kandidat til årets nynorskkommune? 🏆

Kultur- og likestillingsdepartementet skal kåre vinnaren av prisen «Årets nynorskkommune 2026». Prisen er på 200 000 kroner og vert delt ut annakvart år til ein kommune eller fylkeskommune som tek særleg godt vare på det nynorske skriftspråket.

Juryen vil prioritere kommunar og fylkeskommunar som viser til

• aktiv bruk og synleggjering av nynorsk i (fylkes)kommunale planar, kommunikasjonsarbeid og kulturarbeid
• eigne retningsliner for nynorskbruk i (fylkes)kommunen og opplæringstilbod for tilsette
• tiltak som fremjar bruk av nynorsk i næringslivet
• opplæringstilbod for innvandrarar og flyktningar på nynorsk
• tidleg nynorskinnsats i barnehagar og barneskule
• tiltak som utvidar bruken av nynorsk eller fremjar bruken av nynorsk på nye område

I år vil juryen også leggje vekt på arbeidet dei nominerte gjer med lesing og litteratur.

I juryen sit representantar frå Språkrådet, Nynorsk kultursentrum, Landssamanslutninga av nynorskkommunar, Noregs Mållag og KS Kommunesektorens organisasjon.

📅 Fristen for å føreslå kommunar og fylkeskommunar er 3. august 2026.

Les meir om prisen og korleis du nominerer 👇

Prisen går til ein kommune eller fylkeskommune som legg godt til rette for nynorsken, og vinnaren får 200 000 kroner.

25/06/2026

Skriveprogrammene brukes av svært mange både i utdanning og arbeidsliv, og stavekontrollene er en sentral kilde til kunnskap om rettskriving ved siden av ordbøkene. Språkrådets undersøkelse har avdekket alvorlige svakheter i alle skriveprogrammene, og det gjør at elever kan få et usikkert forhold til rettskriving. Vi frykter at det i verste fall går ut over barnas ferdigheter i å skrive korrekt norsk.

Språkrådet har våren 2026 gjennomført en ny test av skriveprogrammer for norsk. Akkurat som ved testen vår i 2025 viser det seg at ingen av programmene vi har testet, oppfyller opplæringslovens krav om at skriveprogrammer skal følge norsk rettskriving. Skolene som bruker disse programmene, br...

22/06/2026

I VM-arrangørlanda USA og Canada kallar dei gjerne fotball for soccer. Ordet har ikkje opphav i amerikansk, men i Oxford-slang.

21/06/2026

🎉 Vi gratulerer med skogfinnenes dag! 🥳

Skogfinner er en folkegruppe som er én av fem nasjonale minoriteter i Norge. Det bor skogfinner også i Sverige.

Skogfinner i Norge er etterkommere av folk som flyttet fra Finland til Sverige fra slutten av 1500-tallet, og så videre til Norge fra første halvdel av 1600-tallet.

Da de første skogfinnene kom fra Finland, snakket de en spesiell finsk dialekt. Mange av skogfinnene lærte seg også norsk og var tospråklige.

I dag snakker de norske skogfinnene norsk, men de bruker fortsatt noen skogfinske ord. På Finnskogen er det mange hundre skogfinske stedsnavn.

Fra 2023 markeres skogfinnenes dag 21. juni hvert år.

Les mer om skogfinnene i Lille norske leksikon: https://lille.snl.no/skogfinner

18/06/2026

🤔 Hva må læreren lære? Norsklæreren trenger språkkompetanse for å kunne undervise godt i lesing og skriving.

Randi Solheim er professor i norskdidaktikk ved NTNU. Hun arbeider blant annet med skriveopplæring og vurdering av skriving. Hun underviser lærerstudenter, som i sin tur skal lære elevene å lese og skrive.

– Lesing og skriving handler om språk og språkkompetanse. Læreren må ha kunnskap og fagbegreper om språk og språkbruk for å se hva elevene får til, og for å hjelpe dem videre. Tekstene som elevene skriver, er et kartleggingsverktøy i seg selv, og når læreren veileder en elev om en tekst under arbeid, er det tilpassa opplæring.

Solheim sier at hun gjerne snakker om «den første språklæringa» for de yngste elevene, ikke bare «den første lese- og skrivelæringa». Da ser hun på språk i et utvida perspektiv.

– De yngste trenger mer enn bare verbalspråket. De tegner mye, og de vet mye om tekster og symboler av ulike slag, som de drar veksler på i skrivinga si. De som underviser de yngste barna, må ha kunnskap om hvordan barn lærer språk, og om ulike språklige ressurser. Det gjør at lærerne kan se elevene der de er, hjelpe dem med å se hva de kan, og vise hvordan de kan bruke skriving og tekster til ulike formål.

Les hele artikkelen 👇

Norsklæreren trenger språkkompetanse for å kunne undervise godt i lesing og skriving.

09/06/2026

Kva slags fotballsupportar er du? Ultra, casual eller hooligan? Eller kanskje ein heilt vanleg sofaslitar?

Eit fotballag har elleve spelarar på banen, men dei som heiar fram laget, vert ofte kalla den «den tolvte spelaren» eller «den tolvte mannen».

05/06/2026

Kunsten er å være på hugget, skriver Halvor Hegtun i kommentaren «KI tar rotta på AI». Og ja, det haster å få på plass et norsk KI-språk.

Kunsten er å være på hugget, skriver Halvor Hegtun i kommentaren KI tar rotta på AI. Og ja, det haster å få på plass et norsk KI-språk.

04/06/2026

Er digital selvråderett mulig, eller er vi dømt til å være avhengige av tekgigantenes språkmodeller?

Dette er tema for KI-seminaret om språkmodeller og nasjonal selvråderett 8. juni.

I dagens urolige geopolitiske situasjon har mange fått øynene opp for hvor avhengige vi er av utenlandsk teknologi, og hvordan dette kan være en sikkerhetsrisiko og en kulturell sårbarhet for Norge.

Språkrådet og Digitaliseringsdirektoratet (Digdir) samler de ulike stemmene på ett sted og ser på mulige EXIT-strategier for språkmodeller.

👉 Interessert? Mer informasjon om arrangementet og påmelding her: https://www.digdir.no/datadeling/sprakmodeller-og-nasjonal-selvraderett/8078

02/06/2026

Blir du usikker når du bruker digitale skriveverktøy som Copilot og Google Docs? Det er det god grunn til.

❗Språkrådets tester viser at verken prateroboter eller skriveprogrammer har full kontroll på norsk rettskriving. Dette gjelder både bokmål og nynorsk.

Her har vi har samlet noen råd som kan hjelpe deg med å håndtere usikkerheten: https://sprakradet.no/sprakteknologi/rad-om-bruk-av-digitale-skriveverktoy/

26/05/2026

Bruker du både smør og flesk?

Det har blitt ganske vanlig å si og skrive «både ... men også» i stedet for «både ... og», særlig hvis det kommer mange ord imellom.

Formuleringen er en sammenblanding av de synonyme uttrykkene

• både A og B
• ikke bare A, men også B

«Både A men også B» er altså både kortslutning og smør på flesk!

💡 Du får språktips rett i innboksen hvis du abonnerer på Så klart – språk på jobben!

👉 Tegn abonnement her: https://sprakradet.no/om-sprakradet/nyhetsbrev-og-publikasjoner/sprakradets-nyhetsbrev-sa-klart/

Her finner du tidligere språktips: https://sprakradet.no/godt-og-korrekt-sprak/spraktips/

Språkrådet gir jevnlig ut nyhetsbrevet Så klart – språk på jobben. Her kan du tegne abonnement.