27/05/2026
I går var Sunnøve Margrethe Sønderby, Kåre Inge Andersen, Jenny-Alice Handelsby, Reiner Larsen Wiese og Anne-Lise Nilsen tilstede fra Rødt Sarpsborg under delegat møte til Rødt Østfold. Her fikk vi være med å prate om "Buss i Østfold" og høre om prinsippene + muligheter og utfordringer innen prinsippene.
Prinsipp 1 - Tydelig og enkelt rutetilbud
Muligheter
- Et klart skille mellom stamlinjer og sekundærlinjer gjør det enklere for folk å forstå tilbudet. Dette gir ofte flere passasjerer, og fungerer allerede godt i dag.
- Bedre og mer målrettet informasjon kan redusere behovet for kundeservice og gjøre markedsføringen mer effektiv, særlig mot pendlere og skoleelever.
Utfordringer
- Utenfor byene er det vanskelig å forsvare et system der matebusser skal frakte folk til stamlinjer, fordi bytter oppleves som en stor ulempe, spesielt på korte reiser.
- Dagens modell kombinerer både sterke hovedkorridorer og flatedekning, noe som sikrer at mange får et tilbud. Linjenummereringen fungerer allerede godt.
- Det må avklares hva som skal være minimumstilbud, hva som er god frekvens, og hvor lenge bussene skal kjøre hver dag.
Prinsipp 2 - "Tenk trikk/tog - kjør buss"
Muligheter
- Rettere ruter og færre stopp gir raskere reiser for de som bor langs hovedtraseene.
- Direkteruter langs hovedkorridorer gir forutsigbarhet og kan konkurrere bedre med bil.
- Bedre fremkommelighet på stamlinjer kan styrke argumentene for kollektivfelt og signalprioritering.
Utfordringer
- Bussens styrke er at den betjener mange stopp underveis. Færre stopp gjør tilbudet bedre for noen, men dårligere for mange.
- Færre holdeplasser gir lengre gangavstand.
- I Halden fungerer ringlinjene godt. Pendellinjer vil nå færre innbyggere, og endringer kan bli presset frem uten reelt behov.
- Bedre fremkommelighet krever investeringer i infrastruktur.
- Endringer kan møte motstand, særlig der holdeplasser fjernes i boligområder.
Prinsipp 3 - Hele reisen og gode byttepunkter
Muligheter
- Bedre koordinering mellom buss og tog i viktige knutepunkter (Moss, Sarpsborg og Halden) kan øke bussbruken.
- En togavtale kan gi et mer helhetlig kollektivsystem.
- Digitalisering av Flex og integrasjon i èn reiseplanlegger kan gi sømløse reiser.
Utfordringer
- Gode overganger krever høy frekvens eller god tidsmargin.
- Prinsippet sier ikke hvordan man skal prioritere målgrupper ved konflikter.
- Knutepunktutvikling er i stor grad avhengig av infrastruktur og ligger utenfor ØKTs kontroll.
- På korte reiser oppleves bytter som en ekstra belastning.
Prinsipp 4 - Nettverkseffekter
Muligheter
- Sterke regionale korridorer med høy frekvens kan gjøre buss mer attraktivt for arbeidsreiser.
- Et tilbud som følger faktiske reisestrømmer kan gi flere nye passasjerer over tid.
Utfordringer
- Bytter er en stor ulempe og kan føre til tap av passasjerer.
- Reisende som i dag har direkte ruter må bytte, noe som oppleves negativt.
- Nettverkseffekter krever høy frekvens, og idealet (6 avganger i timen) er ikke realistisk i store deler av Østfold.
- Mange områder er geografisk uegnet for knutepunkt.
Prinsipp 5 - Utvid kollektivtrafikkens nedslagsfelt
Muligheter
- MaaS og digitalisert Flex kan gi et tilbud i områder der buss aldri vil være lønnsomt.
- Pendlerparkering utenfor bomringene kan få flere bilpendlere til å bruke kollektivtransport.
- Mobilitetspunkter med sykkelparkering, lading og pakkelevering kan gjøre holdeplasser mer attraktive.
- Samkjøring kan styrke et integrert kollektivsystem.
Utfordringer
- Flex er lite kjent og lite brukt. Digitalisering alene løser ikke dette.
- Pendlerparkering krever areal, investeringer og samarbeid med kommuner og grunneiere.
Reelle MaaS-løsninger krever nasjonal regulering og avansert teknologi.
Mulige tiltak for å styrke Flex Østfold
- Teste økt frekvens på eksisterende Flex-linjer.
- Teste utvidet geografisk dekning.
- Utvide målgruppene (ungdom, idrett, fritidsaktiviteter, mating til knutepunkt og lokale tiltak ved utbygging)
- Øke markedsføring og synlighet.
- Utvikle bedre bestillings- og betalingsløsninger.
- Anskaffe digital løsning for samkjøring.
- Prøve ut ny teknologi som automatisert transport.
Forklaring av begreper
- Stamlinjer - Hovedlinjer med høy frekvens, direkte traseer og stor kapasitet. De utgjør "ryggraden" i kollektivsystemet.
- Sekundærlinjer - Mindre linjer som dekker boligområder og lokale behov. De har lavere frekvens og knytter områder til stamlinjene.
- Matebusser - Busser som frekter passasjerer fra nærområder til et knutepunkt eller en stamlinje, der de bytter til en hovedrute.
- Hovedkorridorer - De viktigste reiseretningene i et område, typisk mellom byer, store arbeidsplasser eller sentrale bydeler.
- Flatedekning - At kollektivtilbudet dekker et stort geografisk område, slik at flest mulig har et tilbud i nærheten.
- Hovedtrase - Den viktigste og mest direkte ruten en busslinje følger gjennom et område.
- Knutepunkt - Et sted der flere transportmidler møtes, f.eks. buss, tog, Flex og sykkel. Her kan man bytte mellom linjer og transportformer.
- Nettverkseffekt - Når et kollektivsystem blir mer attraktivt fordi flere linjer henger sammen og gir flere reisealternativer. Effekten forutsetter høy frekvens og gode bytter.
- Mating til knutepunkt - At lokale busser (matebusser) kjører passasjerer til et knutepunkt, der de bytter til en stamlinje eller tog.
