03/05/2026
Denne saken la jeg frem på landsmøte til FrP i helga.
jeg vil løfte en sak som mange i Innlandet – og særlig i utkantkommuner og mindre byer – merker på kroppen: Det har blitt vanskelig å få tak i drosje etter klokka 16, og i helgene. I praksis betyr det at du må forhåndsbestille og låse deg til et klokkeslett. Det kan høres greit ut på papiret, men i virkeligheten passer ikke livet alltid inn i et bestillingsskjema.
Tenk deg en bursdagsfest med så god stemning at du vil bli lenger enn planlagt, men du har bestilt drosje til klokka 24. Da må du gå klokka 24 – ikke fordi du vil, men fordi du må. Drosjenæringa sier selv at dette handler om økonomi. Når det er for få turer på kveld, natt og helg, blir det ikke inntjening nok til å ha tilgjengelige biler.
Resultatet er at folk i utkantkommuner får et dårligere transporttilbud. Det rammer muligheten til å delta i arbeid, frivillighet og sosialt liv, og det rammer tryggheten når man faktisk trenger transport. Og når lovlige tilbud forsvinner, kommer konsekvensene: Flere tar sjansen på å kjøre i påvirket tilstand, og vi kan få piratdrosjer – der passasjerer ikke har kontroll.
Mitt spørsmål er: Bør vi i FrP ta tak i dette, og legge til rette for at folk kommer seg trygt hjem, også utenfor de største byene? Vi subsidierer i dag kollektivtransport fordi vi ønsker et tilbud. Samtidig ser vi digre busser som kjører med 1–5 passasjerer på enkelte strekninger. Da må vi tørre å spørre: Kan drosjer være en del av løsningen? Bør vi vurdere ordninger som gjør det mulig å ha drosjer i beredskap på kveld, natt og helg? Kanskje bør deler av rutekjøringa i områder med lite trafikk løses med mindre kjøretøy, der drosjenæringa kan bidra til effektive og fleksible tilbud? Det finnes støtteordninger, men mye handler om investeringer og tilpasning av biler – ikke om drift og tilgjengelighet der folk faktisk trenger transport. Hvis målet er et trygt og tilgjengelig tilbud, må vi se på om virkemidlene treffer riktig. Vi må også diskutere konkurranse og nye løsninger. Bør vi forenkle kravene, slik at plattformer som Uber eller Bolt finner det lønnsomt å etablere seg flere steder, slik at bestilling blir enklere og kapasiteten kan utnyttes bedre?
Poenget er dette: Når folk ikke får drosje når de trenger det, svekkes tryggheten, friheten og hverdagslogistikken – og risikoen for både rus-/promillekjøring og useriøse aktører øker. Jeg mener vi bør be om en konkret gjennomgang av drosjetilbudet i distriktene, og komme tilbake med forslag som faktisk gir biler på veien når behovet er der.