26/12/2017
På 15-hundredetallet var Skien på veg til å bli landets største trelastsentrum. I en stat som ble styrt etter merkantilistiske prinsipper, var byen en ideell kjøpstad på grunn av de svære mengder trelast, og det store antall sager som her var samlet på sted under full kontroll av kongens embedsmenn. I 1575 kjøpte lensherre Erik Brochenhuus Skiens klostergård av Erik Pedersen på Bjørntvedt. Det var sannsynligvis klosterets eldgamle handelsbygning på Eid som lensherren nå sikret seg. Det var en begivenhet som mer enn noen annet understreker Skiens framgang, da lenets herre forlot herskapligheten og den fornemme utsikten oppe på Bratsberg og tok bolig ute mellom sagene i elven, hvor fosseduren, levenet fra sagblad og arbeidsfolk, lukten av rå trelaststabler og sagflis ikke akkurat minnet ham om hans adelskap.
Visstnok ble bratsberg beholdt som adelsgård og bolig både for lensherren sjøl og fogdene, men hovedresidensen kom etter dette i generasjoner framover til å ligge på Eidet rett ved byens hjerte. Fra nå av var lensherren daglig å se i byen, på havnen eller på inspeksjon ute ved kongesagene. Fra sin residens på Eid hadde han oversikt og kontroll over alt som hendte i trelastbyens indre havneområde. Til tross for at kongen hadde pålagt trelasttoll helt siden 1560-årene, skipet både utenlandske og innenlandske kjøpmenn trelast uten å betale toll. Nå hadde kongen fått en sjanse til å gripe inn.
11.april 1580 fikk lensherre Erik Brockenhuus brev fra kong Fredrik II om å tilsette havnefogd i Skien. Han skulle fra samme tid oppkreve trelasttoll med 2 skilling pr. tylft rundtømmer og 1 skilling pr. tylft deler, ved eksport. I 1582 fikk lensherreen også rett til å innkreve importtoll. Tidligere hadde toll vært oppkrevd i Langesund. Med brevet fra kongen i 1580 ble Skien eget tollsted, og lensherren i Bratsberg ble øverste toldinspektør i lenet. I 1852 fulgte et nytt brev, hvor det ble påpekt at Skien ligger i Erik Brockenhuus len, og at han daglig er nærværende der. Likeledes at byen ligger langt fra Akershus så at det er vanskelige derfra å føre kontroll med toll, ???? og andre rettigheter. Erik Brockenhuus fikk derfor fra nå av Skien "uti sin befaring". Med godt tilsyn "oppebærer han toll og rettigheter og fører til regnskap". Med dette var det slutt på den usikkerhet og ubestemthet som vår viten om tollinnkrevingen hittil hittil hadde vært preget av. Mye taler for at en vesentlig del av tollen inntil nå var krevd inn ute i Langesund. Dette fordi tollstedet i seilskutetiden var plassert i Langesund, så seilskutene skulle slippe den lange og vanskelige seilasen opp til Skien. Fra 1580 ble så hovedtollstedet flyttet til Skien. Lensherren i Bratsberg var øverste toldinspektør med en havnefoged i sin tjeneste. Lensherreresidensen på Eid var dermed også blitt tollsted for Skien by og Bratsberg len.
Verken staten eller borgerskapet maktet å kontrollere det liv som utfoldet seg i småhavnene langs Bratsberg lens kyst. Kongens tollinspektør ble her ikke sjelden møtt med ubekvemsord og skjenn, eller direkte vold. Titt og ofte når de ba om robåt og rohjelp kom bøndene med alle slags utflukter, så "mange skibe blev uvisiterede". Bøndene samarbeidet i det skjulte med de utenlandske skipperne, og begge parter støttet hverandre for å komme best mulig unna tollerne. Det fantes enkelte bønder som f.eks. Rasmus Leerstang og Joen Haasen, som bygde seg skuter og skonerter, og som benyttet seg av friheten på lasteplassen til å seile ut uten å betale toll.
Staten gjorde hva som kunne gjøres. Ga tollerne strenge instrukser. Skaffet Skien en ny og bedre tollbod og innførte i 1948 en eklere beregning for trelasttollen, nemlig 1 riksdaler pr. lest, for å lette arbeidet for tollerne. I 1648 fikk Skien også en ny tollbod. Den lå på ???????.
Etterhvert ble det vanskeligere og vanskeligere å seile opp til Skien. Skien havn var nesten gjengrodd. I det smule, dype farvannet ved vestbredden i Porsgrunn og på østsiden langs de tre øyene Bien, Porsgrunn og Gåsegrunn var det ideelt å ankre opp. Ingen skip kunne klare seg sjøl videre opp gjennom den strie strømmen over Strømtangskjæret, Risebåen, forbi Moll¬haug-tangen og gjennom strømmen ved Gråten. Skipene måtte varpes opp elveløpet. I 1649 tilsatte kongen en generaltollforvalter for Norge. Tidligere hadde stadtholderen ved siden av mange ting hatt ansvaret for tollinnkrevingen og tilsatte og kontrollerte tollerne. Nå ble saker som angikk tollvesenet lagt direkte under København, og betrodd en kongelig embedsmanns administrasjon. Den nytilsatte generaltollforvalter Antonius Knip gikk meget radikalt tilverks. I løpet av kort tid ble det gitt ordre om å bygge nye tollboder i Drammen, Risør, Kristiansand og Bergen. Det er derfor grunn til å tro at Knip sto bak det brevet kong Fredrik III sendte til Bratsbergs lensherre Sivert Urne 7. oktober 1650. Kongen hadde besluttet å bygge "kjøpstad Skiens toldbod i Porsgrund". I 1651 satte skiensborgerne igang å bygge en prektig to-etages bygning. Den ble oppført med kobberslått forgylt tårn på toppen. Dette var et varsel om en grunnskade i Skien eksistens som kjøpstad, da nettopp denne bygningen ble fjernet og flyttet til ladestedet.
Toldkammeret var plassert i Porsgrunn til 5. april 1843, da Skien fikk hovedtollstedet med et tollkassererembede. 4. oktober 1844 ble det ved kongelig resolusjon bestemt at det hittilværende Porsgrunn tolldistrikt for fremtiden skulle kalles Skien tolldistrikt, Dette nye tolldistriktet omfattet foruten Skien, Porsgrunn og Brevik, fra 1859 også Langesund toll-distrikt. Til å begynne med ble Madame Turine Sørbyes hus på Mudringen leid til tollbod, men da denne ikke var "anbefalingsverdig for Toldpersonalet", flyttet man til postmester J.C. Krohns hus med dennes beste stue som vaktlokale. Toldinspektør Wedel Jarlsberg kjøpte tomt av fru Sørbye til en ny toldbod med pakkhus på (Langbrygga), men på grunn av havnefogden i Porsgrunds sterke stilling,og det faktum at Jarlsberg hadde satt igang dette prosjektet uten å rådspørre Tolldepartementet, ble den nye toldboden påbegynt først i november 1858. Skien hadde på denne tiden heller ikke egen megler, losoldermann og innrulleringssjef. Konsul Jens Gasman i Porsgrunn var fremdeles havnefogd i Skien, til tross for at byen skulle ha sitt eget havnevesen. Under sterk protest fra Skiens side opprettet Gasman eget kontor i byen, og stilte seg til tjeneste for kjøpmennene, skipsrederne og skiperne i alle slags meglerforretninger - som såkaldt vare-, veksel- og skipsmegler. Samtidig tok han seg av alt som hadde med ekspedering av fartøyer å gjøre ved Skien toldkammer, samt innrullerings- og losvesenet. Sterkest lød protestene fra Skiens skipsredere, som ønsket en fullstendig ekspedisjon av skipene ved toldkammeret, og henstilte til formannskapet å søke tolldepartementet om å la Skien få sin egen losoldermann og innrulleringssjef.
Skiens krav om et fullt utbygd tollvesen var mer enn berettiget. I 1844 var intradene ved byens toldkammer for inngående trafikk i alt 29536 spesidaler, og for utgående 10969 spesidaler. Regjeringen hadde beregnet tollintradene ved Skiens toldkammer mot 1850 til 40000 spesidaler og i Porsgrunn til omkring 18000 spesidaler. Årene gikk uten at den nye tollboden ble reist. På slutten av 1840-årene ble det leid hus av Bärnholdt på Mudringen til en tollvaktstue, og kommunen avsto plass til et tollpakkhus på Mudringens nordside. Til tollbod ble det leid lokaler i matrikkel nr. 3 og 4. Det var den gamle "Payegården" som lå der Skiens gamle jernbanestasjon før lå. Personalet besto av en inspektør, en tollkasserer, 3 underbetjenter og 3 rorskarer. Til tollinspektør ble ansatt Anton Henrik Scheel, som satt i stillingen helt til 1866, og tollkasser ble Jens Mogens aalborg Theiste.
Det ble snart klart at kontorlokalene på langt nær var tilfredsstilllende. Inspektør scheel tok da initiativet til å få bygget en ny og hensiktsmessig tollbod. Arbeidet med utarbeidelsen av kostnadsoverslag og planer ble overlatt til byens stadskonduktør Hother Böttger.
Det har hersket adskillelig misforståelse når det gjelder planene til byggingen av tollboden i Skien. Dr. philos cand. philol lektor Einar Østvedt, som har skrevet deler av Skiens historie, hevder i II bind av Skiens historie at Böttger i 1851 satte frem forslag om å bygge tollboden ved "Pælen", der hvor den ligger i dag, samt at den nåværende tollbod ble tegnet av av arkitekten Peter Andreas Blix. Ut fra tollbodens arkiver er det imidlertid et faktum at Böttger har tegnet tollboden. Blix har ikke hatt noe med det å gjøre.
Böttger la fram sitt forslag i 1847. Forslaget innebar en bygning på 5 etager, men da den var ferdig var den redusert til 3 etager. Den vakre bygningen ble påbegynt 1. november 1958 i Hans Majestet Kong Oscar 1's x. regjeringsår, og grunnstenen ble nedlagt 5 mai 1859. Avskrift av dokumenter ble nedlagt under tollbodens grunnsten.
