08/04/2026
Hva hvis brannvesenet sier nei til PLIVO?
Er det tilstrekkelig grunnlag for å be brannvesenet om å gripe inn før politiet kommer ved en PLIVO-hendele?
Kan man forvente at brannfolk skal sette seg selv i en situasjon som innebærer en uforholdsmessig fare?
Kan politiets innsatsleder instruere brannfolk til å utføre risikofylte handlinger? (svaret er normalt nei)
På dagens fagsamling i nettverket «HMS-støtten for brann og redning» fikk vi besøk av brannjuristen, Elisabeth Tennebø. Hun presenterte juridiske perspektiver på brannvesenets deltagelse i PLIVO-aksjoner. Utrolig spennende!
Først og fremst: Elisabeth er ikke en hvem som helst på dette feltet. Hun har blant annet vært med å forfatte kommentarutgaven til brann- og eksplosjonsvernloven, der PLIVO-prosedyren er omtalt (s. 96-97).
Elisabeth tok opp utfordringer knyttet til brannvesenets deltagelse i PLIVO-aksjoner, blant annet opp mot forventninger i samfunnet og hvorvidt brannvesen kan pålegges å delta på øvelser og opplæring uten at det følger med midler.
Et spørsmål hun stilte: «Hva hvis brann sier nei til PLIVO?». Spørsmålet sto ikke alene. Elisabeth kom med konkrete hendelser, og hun problematiserte grensedragningen mellom politiets og brannvesenets oppgaver. Når skal brannvesenet gripe inn? Hva kan vi forvente? Hva er egentlig hjemmelsgrunnlaget for PLIVO-prosedyren?
Elisabeth er definitivt velkommen igjen i nettverkets samlinger. Fra før har hun vært invitert inn for å snakke om taushetsplikt, arbeid i høyden og andre (brann)relevante temaer.
En egen betraktning, etter å ha jobbet i politiet i mange år:
Politifolk har tre års bachelor-utdanning, som inkluderer trening og eksamen i kampsport, arrestasjonsteknikk og våpenbruk. Operativt politipersonell skal ha flere titalls årlige øvelsestimer for å vedlikeholde og oppdatere sine operative ferdigheter og kunnskaper. Mange brannfolk har ikke fått hverken opplæring eller øvelser på PLIVO.
Men som en deltaker i nettverket poengterte under dagens samling: Mange steder, særlig i distrikts-Norge, er det langt til nærmeste politiressurs. Da er det ofte deltidsbrannfolk som kommer først inn i en PLIVO-hendelse.
Og som en annen deltaker i HMS-støtten sa om brannvesenet sitt: «Vi er et «ja-vesen» som ønsker å hjelpe, og det vil vi fortsette å være». Og i fortsettelsen poengterte han: Men hva hvis det går galt? Brannfolk er for eksempel ikke automatisk dekket ved skade som oppstår under PLIVO-øvelser.
Tusen takk, Elisabeth, for nok et uhyre spennende foredrag. Og tusen takk for alle de gode poengene som deltakerne i HMS-nettverket for brann og redning kan ta med seg videre i HMS-arbeidet i sitt brannvesen.
Hvis du som leser dette har et HMS-ansvar i ditt brannvesen (hvis du for eksempel er brannsjef eller HMS-rådgiver), og vil være med i HMS-nettverket, så er det bare å ta kontakt.
Og hvis du vil ha bistand fra Elisabeth Tennebø, kan du selvsagt kontakte henne.
Hilsen Paul
