Kulturminna

06/05/2026

Bølareinen har fått våtrens og er klar for sommer og sol. Arbeid i samarbeid mellom Vitenskapsmuseet og Trøndelag fylkeskommune / Trööndelagen fylhkentjïelte

29/04/2026

Bardalfeltet har fått dyneløft og dusj, og er klar for sommer og sol 🌞

09/04/2026

Ved gården Bogen i Kotsøy møtte en norsk forsvarsstyrke på ca. 30 mann, fremrykkende tyske invasjonsstyrker som kom hovedveien nordfra i grålysningen fredag 3. mai 1940. De norske forsvarerne under kommando av pensjonert løytnant Olav S. Leinum (f. 1895), hadde underminert stikkrenna under hovedveien og etablert forsvarsstillinger på begge sider av Gaula. 10 tyske soldater omkom og 2 ble dødelig såret, da sprengladningene ble utløst og som følge av det norske ildoverfallet. Tyskerne besvarte ilden med bombekastere og flyangrep. Gården Huus ble skutt i brann.

Om kvelden etter trefningen ble sersjant Torolf Getz Wold (f. 1917) og Karl Hagerup (f. 1918) skutt og drept av tyskerne ved Kotsøy under rekognosering. Johan C. Matheson Brun (f. 1904) fikk skutt av en finger og fikk splintskader fra en håndgranat. Korporal Martin Benberg (f. 1914) ble skutt og drept av tyskerne 4. mai ved Osøybrua i Singsås, da han skulle hente et maskingevær. Kari Bogen (f. 1912), en ung mor, ble skutt og drept 4. mai da tyskerne løsnet ild mot et bolighus i Busetmarka.

En granittstein ble reist 8. mai 2000 til minne om trefningen ved Bogen. Steinen ble reist av Midtre Gauldal kommune med støtte og samarbeid fra Sparebank 1 SMN, Lillerønning Snekkerifabrikk AS, AS Trøndergranitt, Almås Maskin AS og lokalhistorikere i Singsås. Minnesteinen ble avduket av tidligere Linge-soldat Axel Ingemann Sanderud (1915-2010).

01/04/2026

Da var 1. april over for denne gang. Vi takker for engasjementet og pønsker på ny aprilsnarr til neste år 😊

OLAVSSKRINET PÅVIST

-Det var egentlig innlysende og løsningen lå foran oss hele tiden, sier fylkeskommunens arkeolog med tårevåte øyne.

Etter å ha anvendt ny metode, ble Olavsskrinet i går påvist på Viggja i Skaun kommune. Det var Magnus den gode (konge 1035-1047) som beordret at liket av hans sønn, Olav den hellige, skulle plasseres i et helgenskrin. Sprikende kilder fra 1500-tallet har sådd tvil om Olavsskrinets videre skjebne.

-Trekker du en linje fra Stiklestad, via Steinvikholm og høyalteret i Nidarosdomen, så kommer du til Viggja. Verre var det ikke, sier arkeologen med kjennermine.

-Har dere rukket å se hva skrinet inneholder? Kan du si noe om det?

-Nei, det ble det ikke tid til på grunn av planlagt påskeferie og avspasering. Men vi kunne kjenne en velduftende lukt idet vi avdekket skrinet. I samme øyeblikk skiftet også værforholdene, og en regnbue lyste ned på funnstedet. Ja, det var nesten som et mirakel, avslutter arkeologen.

Fylkeskommunen er nå i dialog med staten, slik at Riksantikvaren kan utvide grensene for sin tilsagnsfullmakt for midler til sikring og videre undersøkelser av Olavsskrinet.

Funnstedet er avsperret, og vakter som normalt passer på snølageret i Granåsen er omdisponert til Skaun.

06/02/2026

Hurra🎉
Læhkoeh biejjine – Vuorbbe biejvijn – Lihkku beivviin – Gratulerer med dagen!

26/11/2025

Kulturhistoriske landskap av nasjonal interesse er et register over viktige kulturhistoriske landskap i Norge.

Riksantikvaren og Trøndelag fylkeskommune har nettopp sendt ut en oversikt over 26 landskap i Trøndelag på høring. Oversikten viser mangfoldet av landskap i fylket. Det er et verktøy og kunnskapsgrunnlag for forvaltningen, og skal bidra til å ivareta de utvalgte områdene i arealplanlegging og andre prosesser. Oversikten er ikke en verneplan, og områdene blir ikke freda, men markerer at de har store kulturhistoriske verdier som bør tas vare på.

I Trøndelag inneholder lista landskap fra Drivdalen i sør til Leka i nord, fra kysten i vest til innlandsdaler og fjellvidder i øst. Oversikten peker ut landskap av nasjonal interesse i heile Trøndelag, og er basert på et utkast fra Trøndelag fylkeskommune og Sametinget. Landskapene på lista ligger i 26 kommuner.

Høringsutkastet er sendt til kommuner, regionale og statlige myndigheter og til organisasjoner på fylkesnivå. Riksantikvaren ønsker tilbakemeldinger på forslaget, og du kan si din mening ved å sende en e-post til Riksantikvaren på [email protected]. Høringsfristen er 1. mars 2026.

Her er lenke til saken hos Riksantikvaren:

Sjå oversikta: Eit utval av landskap i Trøndelag vurderast som nasjonalt viktige.

12/11/2025

Det pågår spennende og viktig arbeid ved Trøndelags eneste verdensarv - Røros bergstad og Circumferensen. På oppdrag fra Trøndelag fylkeskommune, Innlandet fylkeskommune og Sametinget har verdensarvekspert Sarah Court skrevet en utredning om verdensarv Røros bergstad og Circumferensen. Utredningen påpeker behovet for et bredere blikk på fortellingen om Røros kobberverk. Virksomheten avhang av et sinnrikt system som ikke bare var knyttet til utvinning av kobber, men også matproduksjon, transport av proviant, verktøy og andre nødvendigheter i et avsidesliggende, ugjestmildt og veiløst område. Slik ble et stadig større område tatt i bruk for å opprettholde bergverksdriften. Dette påvirket både natur, landskap og den samiske befolkningen som holdt til i området før malmfunnet. Rapporten peker på behov for å styrke arbeidet med den helhetlige historien.

En ny rapport viser at den samiske historien ikke er inkludert i dagens verdensarvstatus for Røros bergstad og Circumferensen.

07/11/2025

I beste sendetid på Dagsrevyen gikk nyheten om stormen Amys herjinger på Vangfeltet. Og om kampen mot klokka, mot stadig mindre dagslys og med vinteren som er i anmarsj. I kraftige vindjafs slo Amy rundt 200 av de gamle furutrærne på feltet overende, noen knakk rett av mens de fleste ble rykket opp med rota. Etter to ukers arbeid på gravfeltet har arkeologene rukket å dokumentere i alt 75 av 163 rotvelt.

Men vi står overfor store og til dels spennende problemstillinger. Hva skal vi gjøre med rotvelt som har forårsaket store, dype og uryddige skader på gravhauger, men hvor vi ikke gjør funn med metalldetektoren? For det er ikke til å stikke under en stol at selv om metalldetektoren blir flittig brukt, og gjør utslag, er ikke alle gjenstandsfunn laget av metall. Hva med perler, rav, glass, keramikk, og annet som trolig ligger nede i gravene, og som ikke gir utslag? De gravene som ble faglig undersøkt på 1960-tallet etter plyndringen og skadene på mange av haugene på1800-tallet, var alle rike på gjenstandsfunn av alle kategorier. I haugene lå fremdeles mange hundre gjenstander. Hvilke graver skal vi undersøke faglig til våren? For vi kan ikke undersøke alle.

Og hva gjør vi når vi ikke får til å legge rotveltet tilbake slik at det lukker grava? Skal vi presse veltet ned med gravemaskin? Hva kan dette forårsake av skader på innholdet i grava? Skal vi i stedet fjerne hele rotveltet og legge på masser? Hver rotvelt er unik, og krever sin egen tilpassing.

Mens vi fabulerer videre, presenterer vi ukas funn som er en holkøks.

Staten dekker utgiftene til alt sikringsarbeidet på Vangfeltet.

03/11/2025

Oppryddingsarbeidet på Vangfeltet i Oppdal etter første uke i felt:

Oppryddingsarbeidet og sikringen av gravhaugene på Vangfeltet etter stormen Amys herjinger i oktober er inne i sin andre uke. Og selv om det er et trist syn å se kaoset av falne trær, brukne trestammer og store rotvelt, er sikringsarbeidet spennende. Ikke til å unngå når arkeologene jobber på Norges største gravfelt fra yngre jernalder og vikingtid hvor den ene gravhaugen går over i den andre, og uansett hvor du snur og vender på deg møter blikket ditt en haug. De store rotveltene har åpnet mange graver og du titter rett ned og inn gravens kjerne – hva skjuler seg blant røttene i rotveltene og nede i gravene?

Det er vanskelig å se hva den gråbrune jorda skjuler. Det blir ingen sikringsgravninger i år, treveltene skal lukkes og sikres før vinter og snø. Det er viktig at oksygen ikke kommer til og ødelegger det som ligger i jorda. Men for å få et overblikk over hva jorda skjuler, blir metalldetektoren flittig brukt i og under rotveltene, enten veltene ligger direkte på synlige gravhauger, mellom hauger eller på steder der det tidligere ikke er registrert synlige graver. Og Vangfeltet innfrir. Utslagene er mange, og det er funnet flere gjenstander. Biter av brent bein og kull er synlige i flere av gravene både på bakken og på undersiden av selve rotveltene. Så langt er det et tankekors at alle funn ligger utenfor de registrerte gravhaugene. Vi har alltid sagt at mulighetene er store for at begravelsene på Vang strekker seg langt tilbake i tid, mye lenger enn de seneste gravene som er datert til vikingtid. Nå har vi kanskje den gylne muligheten å finne de eldre gravene som ligger under og mellom de synlige og «nye» gravene. Flere av rotveltene er kandidater til vårens utgravninger (sikringsgravinger).

Skogkyndige fra firmaet Gjelten Skog og Maskin har i samarbeid med arkeologene fra Trøndelag fylkeskommune og NTNU/Vitenskapsmuseet utarbeidet en god rutine. Mannskapet fra Gjelten sikrer, arkeologene undersøker rotveltene og frigir etter hvert som de er ferdig undersøkt. Så blir treet kappet ved båndet og rotveltet lukket.

Vi håper på godt vær og gode arbeidsforhold i ukene fremover. Det er mange rotvelt å jobbe med.

Staten dekker utgiftene til alt sikringsarbeidet på Vangfeltet.

23/10/2025

Gamle informasjonsskilt, utgått på dato, med tekst og bilder utvasket av vind og vær blir fort søppel og skrot, skrammel og rot. Skiltsaneringspatruljen fra Trøndelag fylkeskommune var denne uka ute på tur på handlekraftig statusoppdatering.