05/06/2026
👣NORDMANNSSLEPENE – GAMLE FERDSELSVEIER OVER FJELLET🌄
(bl.a. deler av stien mellom Solheimstulen og Rauhelleren)
Nordmannsslepene er en samlebetegnelse for ferdselsveiene over Hardangervidda mellom Vestlandet og Østlandet. Hovedslepene gikk fra Numedal og Hallingdal, med sidegrener til bygdene omkring. Ordet slepe betyr på flere dialekter «spor» (etter ferdsel). Slepene over Hardangervidda skal ha fått navnet Nordmannsslepene fordi østlendingene kalte hardingene for «nord-menn», det vil si menn nordfra.
De viktigste slepene gikk opp fra Eidfjord og Ullensvang over vidda og ned i Ustedalen eller Uvdal. Noen av slepene har vært i bruk helt siden folkevandringstiden (ca. 500 e. Kr.). Handelsruter over vidda er kjent fra middelalderen. Fra 1600-tallet økte ferdselen, da det ble ført store krøtterflokker langs slepene for salg på Østlandet.
Slepene vitner om utstrakt kontakt mellom Østlandet og Vestlandet langt tilbake i tid. Vi finner gravfelt langs ferdselsveiene nede i bygdene, som Fekjo på Geilo og Frygne i Nore, og det er gjort gravfunn høyere opp mot fjellet, som i Jønndalen og Seterdalen. I middelalderen lå Hallingdal og Valdres under Stavanger bispedømme, og biskopene dro over fjellet på visitas til Hallingdal. Stedsnavn som Bispevarden og Biskopskleivi vitner om biskopenes ferd mellom Eidfjord og Hallingdal.
Funn av sølv ved Kongsberg i 1624 la grunnlag for økt handel mellom Østlandet og Vestlandet. Markedet på Kongsberg og driftehandelen med hester og kyr var stor fram til slutten av 1800-tallet. Driftekarene hadde tilhold i steinlægre (steinbuer) på vidda mens dyrene gikk på sommerbeite. På høsten ble de ført ned til markedene i Kongsberg, Tønsberg og Oslo. Flere skreppe-handlere tjente godt på driftehandelen. De største steinbuene er fra jernalderen eller middelalderen, og varder er bevart langs flere av slepene.
*Tekst lånt fra Buskerud Fylkeskommunes hefte "Buskeruds historie - Et kort riss av fylkets historie fram til 1940"