25/07/2026
Årets nest siste Naturlostur blei harli gøy. Få møtte opp pga regn, tåke og vind. Været gjorde at vi måtte legge om turen og bare den harde kjerne møtte. Da kunne vi også leke oss litt.
Vi gikk 18 km med sikte på å komme oss rundt Korpenuten og samtidig finne minnesmerket om kontainerslipp. Ikke lett å finne. Men etter å ha trålet en rekke steinrøyser og myrpartier samt kratt fant vår til alltid tilstedeværende sykepleier Jorunn Skjeie stedet. Vi gikk også forbi to fangstgraver.
Her er traseen:
1️⃣Nordli
2️⃣Geiskeli
3️⃣Gammel krøttersti til vi havnet på DNT stien øverst ved Geiskeliåni.
4️⃣DNT sti til Øvre Gjuvann og Korpenutskaret.
5️⃣Så var det å navigere ganske lenge på kart til minnesmerket som ligger i sørvestre hjørne av Korpenut bare 200 m fra de små tjernene på flaten.
6️⃣Deretter var det å navigere tilbake til krøtterstien vha kart - her var underlaget perfekt med mye mose og gras. Se ut tur her (legges ut i kveld).
TAKK FOR SABLA FIN OG INTERESSANT TUR
Medarrangør er turistforening
Se mer om dropp av kontanter fra fly under andre verdenskrig her:
https://www.facebook.com/share/p/1K8s2ciLFR/
Tur til kontainerminnesmerket fra andre verdenskrig, sørvest for Korpenuten
https://ut.no/kart/tur/1112255760
Her er kartet som viser hele runda og der kulturminner / kontainer er tegnet inn spesielt
https://peakbook.org/index.php?module=popup.map&action=tourmap&id=628841&overlay=statkart&trackColor=%23FF0000&trackWeight=3&arrows=1&fbclid=IwZXh0bgNhZW0CMTEAc3J0YwZhcHBfaWQPNDM3NjI2MzE2OTczNzg4AAEetZC2q50eMHdCy0yx4syPdeTNbb-umqM0Qzjo8XMgB730_FOe9ztpmqhcFtE_aem_oB-rIiWyy3Pvo6SIx4USyw
Historiene om Jøssingbu ved Auersvatn 1940-45 og kontainerslipp samt litt om villrein
Jøssingbu ved Auversvatn
Her vart Kjetil Glidbjørg og Jeiskeli-brørne arresterte i 1943.
Jøssingbu var ei hytte som Sigbjørn Jeiskelid og Knut Jeiskelid hadde i austre enden av Auversvatn på heia aust for Hovden. Denne staden var ei tid «nærast ein hovudbase for heimefronten på Sørlandet», står det i boka Bykle under krigen (1995, 102). Det skal ha vore kommandosoldaten Andreas Fasting (f. 1919, d. 1943) (CHEESE II) i Kompani Linge som drog oppover Setesdal til Bykle og gjorde avtale med folka på Geiskeli om å disponere hytta ved Auversvatn til dekningsstad for agentar. Det må ha vore ein gong tidleg på vinteren 1942. Men etter opprullinga av motstandsrørsla i 1943, vart denne basen mindre sentral.
1942
I artikkelen «Alf» - den glemte telegrafisten av Magne Haugland, som stod i Fædrelandsvennen 1. juli 2016 side 48 og 49, er det fortalt om Andreas Lone som også var i Jøssingbu:
En dag i april 1942 fikk Lone i Grimstad telegram om at det ville komme et dropp med 12 våpenkontainere i Bykle. Lone reiste til Bykle for å motta droppet, men på vei dit fikk han beskjeden om at Njaa var tatt og Kåre Austad var ettersøkt av Gestapo. Sammen med Jon Bjåen mottok Lone droppet og fraktet våpen og ammunisjon i skjul. Lone gikk i dekning på hytta Jøssingbu og fikk der beskjed om at han ikke var ettersøkt av Gestapo. Han reiste da tilbake til Flekkefjord, hvor han fortsatte telegrafistjobben.
1943
Sjefen for Kampgruppe 3 (Distrikt 18 frå sommaren 1943), major Arne Laudal, blei arrestert av tyskerane 7. desember 1942. Sjefen for Setesdalsavsnittet, Rolf Ellingsen, la då på flukt saman med Viggo Axelssen og Finn Erikstad nordover via Åseral til fjellheimen i Setesdal. 3. januar 1943 kom Rolf Ellingsen og Viggo Axelssen til Jøssingbu. Finn Erikstad blei ført inn til Myrekvæven, ein reserveskjulestad noko nord for Hovden. Ved Jøssingbu låg frå før to andre motstandsmenn, våpeninstruktøren Birger Fjellestad og telegrafisten Normann Gabrielsen («Engelen»). Dei var droppa i Bykleheiane siste veka i november 1942.
12. januar 1943 hadde dei fire motstandsmennene som var på Jøssingbu fått selskap av tre karar frå Bykle: Salmund Jeiskelid, Sjur S. Vatnedalen og Kjetil Glidbjørg. Nå var dei sju menn på hytta. Denne dagen skjedde eit fatalt uhell med ein maskinpistol. Sjur S. Vatnedalen blei truffe av fleire skot i kneet.
13. januar 1943 var det stor rassia mot Jøssingbu. Tyskerane kom til Jeiskeli med Rudolf Kerner, Ole Wehus og «lensmann» Ottar Abusdal i spissen. Dei sju som låg på Jøssingbu blei varsla. I all hast pakka dei det viktigaste utstyret, for å flykte vidare til bua som stod klar ved Myrekvæven. Salmund Jeiskelid og Kjetil Glidbjørg blei verande att på Jøssingbu med den skadde Sjur S. Vatnedalen.
Distriktslege Gert Magne Høye har fortald om denne dramatiske hendinga i Jol i Setesdal 1970:
Tyskarane hadde teke til å arrestere folk i Setesdal. Dei hadde rulla opp ei motstandsgruppe [...]. Det kom mange flyktningar til Jøssingbu, sume reiste til ei hytte lenger inne på heia. I Jøssingbu hende det eit stygt uhell. Ein maskinpistol som ikkje var sikra, tok til å sleppe skot då han vart slengd vekk, og tre skot råka Sjur S. Vatnedalen i kneet. Sjur var då hjelpelaus, og kunne ikkje røme. Salmund Jeiskelid og Kjetil Glidbjørg ville ikkje reise frå han. Dei ringde til meg og ba meg kome til Jeiskeli for å hjelpe ein kar som hadde hogge seg i foten og blødde stygt.
Eg var trøytt og sliten etter ein lang dag, men tok i veg mot kvelden [...]. Ved Bykle hotell var mange tyske soldatar, men eg hadde høyrt at der skulle vere ei tysk avdeling i vintertrening, så eg gjorde ikkje så mykje vesen av det eg såg.
Ved vegskilet til Jeiskelid måtte [...] bilen vente. Eg gjekk vidare på ski. Olav Jeiskelid fylgde med til heis. Det var mørke kvelden, men Olav var godt kjend, og fram til hytta kom vi. Sjur var stygt skadd og trong sårt til hjelp. Men elles var karane i godt humør [...].
Etter at Høie hadde stelt såret, drog dei tilbake til bilen att. Der venta tyskarane, men Høie hadde ei truverdig dekkhistorie som gjorde at dei fekk gå. Så skriv han vidare i Jol i Setesdal 1970:
Men korleis gjekk det med dei tre i Jøssingbu? Det tok litt tid før tyskarane kom til heis, for det sette inn med vind og snøføyke. Det var til bate for dei tre at det drygde, dei fekk tid til samråding om kva dei skulle seia når dei vart avhøyrde. Då veret letta kom tyskarane. Dei gjekk i line og hadde Olav Jeiskelid føre som vegvisar. Eg hadde otte og gru for dei tre. Sett at dei skaut. Dei var huga, og alle tre var uredde karar og gode skyttarar, dei kunne nok ha meia ned dei som kom etter dei. Men kva ville hende etterpå? Det var nok det karane tenkte på, og dei handla klokt og løyste ikkje eit skot. Alle tre vart tekne og kom under hard tortur, men forklara seg heilt likt. Dei sa til tyskarane at dei hadde vorte usamde med leiarar i heimefronten, dei hadde tretta med ein av dei, og under tretta vart Sjur skoten i foten. Alle heldt meg heilt utanfor det heile. Det enda med at Sjur vart innlagd på sjukehus, og Kjetil vart send til Tyskland. Men Salmund då? Eg ville knapt tru mine eigne augo då han ei stund etter kom til meg, roleg og smilande som før. Han hadde lurt tyskarane, hadde hykla samhug med dei og hadde mykje vondt å seia om heimefrontleiarar. Og tyskarane trudde han og gav han fri.
Kilde: https://www.setesdalswiki.no/wiki/J%C3%B8ssingbu
https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a038a/krigsdramaet-ved-auversvatn
FVN og Jøssingbu
Krigsdramaet ved Auversvatn
Søndag skrudde krigshistoriker Ole Asbjørn Bergstøl opp et helt nytt krigsminnesmerke under Korpenuten vest for Auversvatn i Bykle
Minnesmerket over flydropp på plass i Bykle.
Geir Anders Breive hjalp til med å frakte minnesmerket og containeren inn i heia.
Slik ser minnesmerket ut. Skiløpere og andre turister i fjellet kan vandre inn til Flatene under Korpenut. Der finner de minnesmerket på en stein.
På en minneplate informeres det om flydroppene over Bykle under krigen.
BYKLE: — Akkurat her på Flatene ble det sluppet containere med våpen og utstyr under krigen. Der vi nå går idylliske påsketurer har det en gang blitt kjempet en kamp med livet som innsats. Disse menneskene bør hedres for innsatsen, sier Bergstøl til Fædrelandsvennen.
Dette er en ukjent historie for mange. Vi er veldig glade for Bergstøls innsats og dette minnesmerket.
Slik ser minnesmerket ut. Skiløpere og andre turister i fjellet kan vandre inn til Flatene under Korpenut. Der finner de minnesmerket på en stein.
I helga skrudde han fast informasjonstavle og en restaurert slipp-container på en stein. Containeren ble funnet i området for to år siden. Bergstøl og medhjelpere hentet den ned i vinter og restaurerte den.Les også:
Skattejakt i fjellheimen
Hva skjuler Store Hallvorsvatnet?
Takknemlig ordfører
— Dette er en ukjent historie for mange. Vi er veldig glade for Bergstøls innsats og dette minnesmerket, sier ordfører i Bykle, Jon-Rolf Næss. Kommunen har dekket utgiftene på 15.000 kroner.
Under krigen slapp britiske fly metallcontainere med våpen, mat og utstyr ned i fjellene i Sør-Norge for å bygge opp våpenlager. Flere tusen maskingeværer og tonn på tonn med mat og annet utstyr ble sluppet i fallskjerm.
Noe ble aldri funnet, og ligger fremdeles i fjellheimen
På en minneplate informeres det om flydroppene over Bykle under krigen.
De to første slippene over Bykle kom 26. og 29. april 1942 i området mellom Berdalen og Auversvatn. I november samme år ble det også sluppet ned to agenter her.Nede i Kristiansand var ikke Gestapo-sjef Rudolf Kerner og hans norske medarbeider Ole Wehus særlig fornøyd med det som skjedde i fjellheimen. I januar 1943 kom de til Bykle.
Skutt i kneet
Sjur O. Vatnedalen, Salomond Jeiskelid, Kjetil Glidbjørg, Normann Gabrielsen, Birger Fjellestad, Rolf Ellingsen, Sjur og Knut Bjåen var i hytta Jøssingbu i sør-øst enden av Auversvatn da meldingen om rassia kom.
En kar hoppet ned fra overkøya og dermed smalt tre skudd fra et gevær rett i kneet på Sjur O. Vatnedalen, som ble liggende.
Gabrielsen, Fjeldstad og Ellingsen og Bjåen-brødrene dro videre inn i fjellheimen. Legen som kom for å hjelpe Vatnedalen ble tatt av Wehus og Gestapo. Han ble tvunget til å vise vei opp til hytta. Kjetil Glidbjørg ble sendt til Tyskland, men de andre slapp unna med lange avhør.
30 containere
— Det er disse mennene vi hedrer med minnesmerke. Fremdeles er det over 30 containere vi ikke vet hvor er i Agder-heiene. Jeg ønsker tips om dem. I stedet for at de ligger og ruster i fjellet, bør de også bli minnesmerker, sier Bergstøl.
Han driver med krigshistorie og dokumentasjon på hobbybasis. Til daglig er han lærer i Kristiansand
https://www.fvn.no/nyheter/lokalt/i/a038a/krigsdramaet-ved-auversvatn
Villrein
Genetisk sett er villrein og tamrein svært like, men det finnes noen genetiske markører som skiller dem, og som kan brukes til å identifisere populasjoner. Mens tamrein i hovedsak er avlet fram fra villrein, har det vært en viss blanding mellom de to populasjonene i mange områder, spesielt i Sør-Norge.
Her er noen viktige punkter om forskjellene:
Opprinnelse:
Tamrein er i utgangspunktet domestisert villrein, men det er ikke nødvendigvis en tydelig genetisk forskjell mellom de to.
Genetiske markører:
Forskere kan bruke spesifikke genetiske markører til å skille mellom villrein og tamrein, og dermed også identifisere blandingsindivider.
Utbredelse:
Villrein og tamrein kan ha blandet seg i mange områder, spesielt i Sør-Norge, der tamreindrift har forekommet.
Bevaring:
Det er viktig å ta vare på den opprinnelige villrein-genetikken, og genetisk utvasking som følge av blanding med tamrein er en trussel mot villreinens levedyktighet.
Dovre-Rondane:
Villreinen i Dovre-Rondane-området har generelt sett mindre innslag av tamrein enn andre villreinstammer i Norge.
Hardangervidda:
Villreinen på Hardangervidda har et merkbart innslag av tamrein i genetikken sin.
Svalbardrein:
Svalbardreinen er en egen underart av rein og er genetisk ulik villrein og tamrein på fastlandet.
Oppsummert: Mens villrein og tamrein er nært beslektet og kan ha blandet seg i mange områder, er det genetiske markører som kan brukes til å identifisere forskjellene. Å bevare den opprinnelige villrein-genetikken er viktig for å opprettholde en sunn og levedyktig villreinbestand.
Korpenuten er eit fjell (1 345 moh.) sør for Auvervasseggi og sør-aust for Geiskeli, i Bykle. 28. april 1942 slapp allierte fly ved ein feil ei våpenlast ved Korpenuten. Droppet skulle ha vore lenger nord, ved Auversvatn.
